ATTFØRINGSPOLITIKK

- Endring må skje skrittvis

Et offentlig utvalg har i utredningen "Arbeidsrettede tiltak" vurdert arbeidsmarkedspolitikken for personer med nedsatt arbeidsevne, og har kommet med forslag til endringer i dagens tiltaksorganisering.

Statsråd Hanne Bjurstrøm fikk i dag overlevert rapporten. Målsettingen om å få flere med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb har stått sentralt i arbeidet.

Utvalget er delt i synet på hvilken oppskrift som gir best resultater i forhold til arbeidsinkludering. – På dette området er det behov for å høste erfaringer gjennom avgrensede forsøk, og gjennom dette forme fremtidens attføringspolitikk, sier utvalgsrepresentant og avdelingsdirektør for arbeidsmarked i NHO, Torill Lødemel.

Uenigheten i utvalget går særlig langs tre dimensjoner:

• Hvorvidt man skal søke å gi opplæring og trening til de med nedsatt arbeidsevne i det ordinære arbeidsmarkedet (place-train), eller om det i stor grad bør brukes tradisjonelle tilnærminger med kvalifisering i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter til dette (train-place).
   
• I hvor stor grad arbeids- og velferdsetaten (Nav) skal produsere tjenester for den aktuelle brukergruppen, og i hvor stor grad tjenestene skal kjøpes eksternt.
   
• I hvilken grad skal man åpne opp for at andre aktører enn forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter skal kunne utføre arbeidsrettede tiltak.

-Utvalget har delt seg i tre og presenterer hver sin modell for det framtidige arbeidet, sier Lødemel. –NHO har sammen med to andre utvalgsrepresentanter foreslått en modell kalt "Modell for konkurranseutprøving". Modellen legger vekt på en skrittvis og forsøksbasert implementering av nye tiltak med ny metodikk, samt utprøving av konkurranse i deler av attføringsarbeidet, eventuelt også fra nye aktører. Samtidig legger modellen opp til en fortsatt sentral rolle for dagens attføringsbedrifter, sier Lødemel.

I følge Lødemel gjør mange av dagens attføringsbedrifter en god jobb og har bidratt godt til innovasjon. De er også allerede i dag viktige samarbeidspartnere for Nav. Samtidig har bransjen pekt på at det er et potensial for ytterligere forbedring. Modellen legger til grunn at det er mulig å utnytte bedre det potensialet som finnes i disse virksomhetene.

Lødemel sier at det er flere årsaker til at det ikke bør iverksettes for store strukturreformer innenfor dette velferdsområdet for raskt. -Den ene er at erfaringer fra tiltak i andre land med andre strukturer på arbeidsmarkedet, ikke nødvendigvis har direkte overføringsverdi til norske forhold. Et annet forhold dreier seg om hvorvidt det er mulig å etablere arenaer for arbeidsinkludering i ordinære virksomheter. Slike arenaer kan ikke vedtas politisk, men må utvikles over tid basert på tillit mellom aktørene. Om det finnes utilsiktede konsekvenser av en slik politikk, er også uklart, sier Lødemel. Hun mener derfor at arbeidsmarkedspolitikken i Norge kan dra nytte av at det gjøres flere avgrensede felteksperimenter før det gjøres landsomfattende endringer.