- Går glipp av kompetanse og talenter

Ifølge en forskningsrapport blir noen jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn forskjellsbehandlet i å delta i arbeidslivet.

I rapporten som er bestilt av Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet synker sannsynligheten for å bli innkalt til intervju med 25 prosent for jobbsøkere med utenlandsk navn. Menn forskjellsbehandles mer enn kvinner, og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor.

- Vi synes det er synd at det forekommer forskjellsbehandling. Det betyr at arbeidslivet kan gå glipp av kompetanse og talenter, sier Lars Jacob Hiim, fungerende avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO. Hiim viser til at forskjellsbehandling som dokumenteres må forklares med en kombinasjon av arbeidsgiveres varierende kjennskap til etniske minoriteter, tidligere negative erfaringer, etniske stereotypier, og en usikkerhet i møte med jobbsøkere med utenlandske navn.

- Samtidig må vi også være klar over at det er langt flere ansatt med innvandrerbakgrunn i privat sektor enn offentlig; hele 20 prosent flere. I tillegg er det mindre diskriminering enn i alle andre land, sier Hiim.

Forskerne mener at årsakene er en kombinasjon av manglende kjennskap, tidligere negative erfaringer og usikkerhet, men understreker at regler og tvang ikke er en god løsning for å endre situasjonen. - Vi er enige med forskerne hva angår tiltak; det er de gode eksemplene og kandidatene som må synliggjøres.

Intervjuene viste at arbeidsgiverne selv mente at de tar mangfold på alvor og gjør en god jobb. Det er derfor en stor utfordring å gjøre arbeidsgivere bevisst på at de er ledd i kjeden som fører til systematiskforskjellsbehandling, sier Hiim. Han viser til NHOs eget prosjekt Global Future, et program hvor talentfulle flerkulturelle kandidater løftes opp og frem i lederposisjoner. - Så langt har 300 kandidater deltatt og vi har fått gode resultater. Dette styrker mangfoldet og synliggjør potensialet, sier Hiim.

- I det lange perspektivet er det viktig å satse på kompetanse. Praksisplasser er et godt eksempel i forhold til å få en fot innenfor arbeidslivet, avslutter Hiim.

Om rapporten
Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo har undersøkt diskriminering i arbeidslivet ved å sende ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger. Søknadene ble sendt parvis til hver utlysning. Kandidatene var like godt kvalifisert, men hadde navn som signaliserte ulik etnisk bakgrunn. Forskerne fant at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju i snitt reduseres med 25 prosent for personer med utenlandskklingende navn.