Integrering på høring

NHO er skeptisk til flere av Inkluderingsutvalgets 230 forslag til bedre integrering.

Samlet gir de to innstillingene fra Brochmannutvalget og Integreringsutvalget etter NHOs oppfatning en god beskrivelse av innvandrerbefolkningen, med muligheter og utfordringer. Men NHO mener at Brochmannutvalgets analyser og beskrivelser gjennomgående er bedre fundert enn Inkluderingsutvalgets.

Utvalgene er i hovedsak ganske samstemte i sin beskrivelse av de faktiske forhold, men på noen sentrale punkter er det viktige forskjeller. Disse forskjellene mener NHO er viktige, fordi beskrivelsen av virkeligheten legger premisser for hvilke tiltak det bør satses på for å oppnå bedre integrering.

Integreringsutvalget selv mener at ”forslagene fra utvalget er de første som innebærer forslag til en helhetlig og sammenhengende integreringspolitikk”. For utenforstående har det ikke vært like lett å få øye på helheten og sammenhengen, og NHO har derfor valgt å blinke ut noen tematiske områder der det pekes på tiltak man mener det er ekstra viktig å innføre eller unngå å innføre.

NHO peker på deltakelse i arbeidslivet som den viktigste integreringsarenaen. For å øke andelen innvandrere i jobb, nå vi ha et trygde- og stønadssystem som gjør det lønnsomt å jobbe. For innvandrerungdom er utdanning og kompetanse sentralt, og det må satses på gode praksisordninger for dem som faller ut av skolen, uavhengig av etnisk bakgrunn.

NHO er ikke enig i inkluderingsutvalgets forslag om å kvotere innvandrere ved ansettelser, og  heller ikke i forslag om at alle skal ha rett til læreplass. NHO kan vanskelig oppfatte dette som seriøst, heter det i uttalesen.