GJENSIDIGE DOMMEN:

Bedriftsfastsatte aldersgrenser på 67 år

Høyesterett har nylig behandlet en prinsipiell sak vedrørende gyldigheten av en bedriftsfastsatt aldersgrenser i Gjensidige. Spørsmålet var om aldersgrensen på 67 år som Gjensidige praktiserte var, i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven.

Høyesterett kom enstemmig til at aldersgrensen var i samsvar med unntaksbestemmelsen i EUs rådsdirektiv artikkel 6 nr 1, og derved også i samsvar arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd. Les dommen på lovdata.

Det fremgår av aml. § 15-13a (1) at lavere aldersgrenser enn lovens grense på 70 år kan følge av annet grunnlag, når aldersgrensen er ”saklig begrunnet” og ”ikke uforholdsmessig inngripende”.

Høyesterett påpekte at det over tid har vært en allmenn aksept blant norske myndigheter at bedrifter kan fastsette egne aldersgrenser på 67 år uten at dette er forankret i individuelle eller kollektive avtaler. Aldersgrensen på 67 år i Gjensidige var ensidig fastsatt av bedriften.

Høyesterett la videre til grunn at praksisen med bedriftsinterne aldersgrenser på 67 år har lang tradisjon i Norge, og at myndighetene har akseptert den med en sosialpolitisk begrunnelse, herunder arbeidsdeling mellom generasjonene, et utbredt ønske blant mange ansatte, samt hensyn til forutberegnelighet for arbeidsgivere (premiss 60 og 61). Begrunnelsen for ordningen i den enkelte bedrift er uten betydning

Forutsetningen for at en aldersgrense lavere enn 70 år er gyldig, er imidlertid at 3 tradisjonelle vilkår er oppfylt:

1) ordningen må være allment kjent blant de ansatte
2) ordningen må være praktisert konsekvent
3) ordningen må være kombinert med en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.

Det var enighet mellom partene i Gjensidige-saken at disse tre vilkårene var oppfylt.

Når det gjelder det siste punktet hadde den ansatte i Gjensidige rett til 70 % av full lønn fra 67 års alder og full opptjening i ordningen. Det er ingen tvil om at dette var en meget god pensjonsordning. Hva som nærmere ligger i uttrykket ”tilfredsstillende pensjonsordning” gir dommen derfor ingen veiledning om. Dette må uansett vurderes helt konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved den nærmere vurdering er det ikke avgjørende hvordan den enkelte kommer ut i ordningen, men om pensjonsordningen som sådan er tilfredsstillende for de ansatte.

I en egen kjennelse har Høyesterett slått fast at ved tvist om en aldersgrense er gyldig eller ikke, har arbeidstaker ikke rett til å stå i stilling.