Konkurransevridende tiltak

Stortingssalen

- Det kan ramme småbedrifter når Stortinget nå vedtar at virksomheter kan pålegges ansvar for lønnen til andre enn sine egne ansatte, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng.

Innenfor områder der tariffavtaler er allmenngjort har Stortinget besluttet at bedrifter skal pålegges ansvar for lønnen til andre enn sine egne ansatte. NHO vil komme tilbake med råd for hvordan bedriftene skal forholde seg til et slikt solidaransvar, men frykter konkurransevridning:

- Dette vil ramme små og mellomstore virksomheter som ofte ikke har de samme resurssene som større virksomheter, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

I 2007 var regjeringen i mot et slikt tiltak og viste den gang til at dette var et svært inngripende tiltak som kan komme til å påføre virksomhetene betydelige økonomiske og administrative byrder. Regjeringen viste også til at tiltaket kunne virke konkurransevridende.

- I praksis vil hovedentreprenører måtte holde deler av kontraktssummen tilbake eller stille krav til bankgaranti. Dette vil presse mindre aktører uten stor kapitalbeholdning ut av markedet og påvirke nyetablering i negativ retning.

Regjeringen snudd
- Nå har den snudd uten at det foreligger noen reell begrunnelse for det. Slik dokumentasjon foreligger ikke. Tvert i mot. Undersøkelser viser at aktørene i byggebransjen er bevisste og ønsker ryddige forhold.

Arbeidstilsynet rapporterte allerede i 2008 om en klar tendens til bedring av lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidsinnvandrerne. Etatens oppfatning var også at arbeidstakernes lønnsnivå hadde økt. I februar i år har Arbeidstilsynet rapportert om en klar effekt av innføringen av ID-kort i byggebransjen.

- Dette viser at før det vurderes å innføre nye virkemidler bør effekten av de som er vedtatt evalueres.

Prinsipielt
Bruker entreprenører underleverandører betyr dette at entreprenøren får et latent ansvar for underleverandørenes lønnsforpliktelser.

- Å pålegge bedrifter ansvar for andre enn egne ansatte har en prinsipiell side. Da pålegges en part en lønnsplikt uten å ha den korresponderende rett til å motta arbeidsytelsen eller øve noen innflytelse/instruksjon over arbeidet. Det er ikke tvil om at dette kan virke inn i de markedsmekanismene som gjelder i norsk næringsliv.