NHO-dissens om allmenngjøring

Nina Melsom, advokat i NHO.

Tariffnemnda sender et forslag om å allmenngjøre tariffavtaler i skips- og verftsindustrien ut på høring. Det skjer med dissens fra NHOs representant, advokat Nina Melsom.

- Med hvilken rett kan flertallet i Tariffnemnda sette til side de regler Stortinget har satt for arbeidslivet? Det er jo nettopp hva den gjør når den foreslår bedre vern, for eksempel når det gjelder overtid, enn hva arbeidsmiljøloven setter, sier Melsom.

Allmenngjøring
Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at en landsomfattende tariffavtale, blant annet tariffavtalens bestemmelser om lønn, arbeidstid og utgifter til reise, kost og losji, gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor den aktuelle bransjen eller en del av denne bransjen. Det gis med andre ord en forskrift som må følges av alle virksomheter (norske og utenlandske) som utfører arbeid innenfor forskriftens virkeområde, uavhengig av om bedriften er tariffbundet eller ikke.

Formålet med allmenngjøringsloven er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Formålet er også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.

- Allmenngjøring skaper dermed en restriksjon på den frie bevegelighet av tjenester, i strid med EØS-avtalen, og vil bare være lovlig dersom allmenngjøringen er både egnet til og nødvendig for å ivareta et EØS-rettslig relevant hensyn, sier Melsom.

- Unødvendig
Det forutsettes i allmenngjøringslovens forarbeider at Tariffnemnda kun skal treffe vedtak om allmenngjøring i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle formålet med loven.

Arbeidsmiljøloven sikrer utsendte arbeidstakere vertslandets vilkår når det gjelder nærmere angitte arbeids- og ansettelsesvilkår. Melsom mener at det ikke er behov for å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser i tillegg. Hun viser til at dokumentasjonen som er lagt ved begjæringen om allmenngjøring er lite egnet til å skape et inntrykk av virkeligheten i bransjen, og beskriver dokumentasjonen som fragmentarisk og lite oppdatert.

- Ut i fra det som er innhentet er det ikke grunnlag for å slå fast at det er behov for å allmenngjøre. Det generelle bildet er tvert i mot at det er ordnede lønns- og arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er ryddige og lønnsnivået på et generelt høyt nivå.

Hun mener det også må tas hensyn til at bevisstheten omkring bruk av utenlandsk arbeidskraft er skjerpet de senere årene. Blant annet har partene, i forbindelse med tariffoppgjøret i 2006, forpliktet seg til å arbeide for seriøsitet i bransjen.

EØS
Melsom deler heller ikke flertallets syn hva gjelder spørsmålet om hvilke bestemmelser det er grunn til å allmenngjøre. Når Tariffnemnda allmenngjør arbeidsvilkår som går utover rettighetene arbeidstakerne allerede er sikret i arbeidsmiljøloven, og som også gjelder overfor utstasjonerte arbeidstakere, innebærer det i praksis at Stortinget overprøves. Hun reiser også spørsmål om dette er i overenstemmelse med EØS-avtalen og viser til EF-domstolens nylige avsagte dom i den såkalte Laval-saken (C-341/05).

- I Norge er det gitt regler om arbeidstid. Allmenngjøring av nye arbeidstidsbestemmelser vil gå ut over de tvingende regler for minimumsbeskyttelse som angis i arbeidsmiljøloven . Da mener jeg det er god grunn til å reise spørsmål om forslaget er i strid med utsendingsdirektivet og dermed utgjøre en ulovlig restriksjon etter EØS-rettslige bestemmelser.

- Det vil dessuten være i strid med EØS-avtalen å bruke allmenngjøring som middel for å hindre lojal konkurranse. For øvrig viser dokumentasjonen at det ikke er billigere for verftene å bruke utenlandsk arbeidskraft, snarere tvert om. Følgelig er det mangelen på arbeidskraft, og ikke ønske om å redusere verftenes kostnader, som motiverer bruken av utenlandsk arbeidskraft.

For vidt
Anvendelsesområdet for forskriften er dessuten for vid, det vil si at det ikke er grunnlag for å ta med offshore verft, ifølge Melsom:

- Den foreliggende dokumentasjonen knytter seg i det alt vesentlige til skipsverft, og det er verken holdepunkter eller tilstrekkelig dokumentasjon for at en forskrift også skal dekke offshoreverft. Tariffnemnda kan ikke uten videre trekke erfaringer fra en type virksomhet over til en annen type virksomhet. Som et minstekrav må det kreves at offshoreverftene gis anledning til å uttale seg. Dessuten må det hentes inn et minimum av dokumentasjon, sier Melsom.

Tariffnemnda, som er et uavhengig forvaltningsorgan, består foruten Melsom, av lagdommer Ellen Mo (leder), lagdommer Anne Austbø, cand. oecon. Tore Lindholt og 1. sekretær i LO, Ellen Stensrud. Utkastet til forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten for Skips- og offshoreverft har fått høringsfrist 30. mai.