NHO om bemanningsbyrådirektivet

Formålet med vikarbyrådirektivet er todelt: Å sikre beskyttelse av arbeidstakerne ved å innføre et likebehandlingsprinsipp mellom ansatte i innleiebedriften og ansatte i bemanningsselskapet, men også å legge til rette for vikarbyråenes virksomhet. Det skal skje ved at restriksjoner på byråenes virksomhet som utgangspunkt skal fjernes. Det siste formålet er sterkt underkommunisert.

Det er ikke grunn til å tegne et skrekkbilde om dramatisk økning av innleid arbeidskraft. Utleid arbeidskraft utgjør kun 1, 05 % av de sysselsatte. I 4 kvartal i 2010 var det registrert 27 457 i næringen. Ved innføring av vikarbyrådirektivet og likebehandlingsprinsippet vil det bli dyrere å leie inn arbeidskraft enn å ansette fast.

Norge har en liten åpen økonomi sterkt påvirket av internasjonal konkurranse. God konkurranseevne og fleksibel organisering i arbeidslivet er av avgjørende betydning. Arbeidslivet er preget av høyyrkesdeltakelse og gode velferdsordninger for fast ansatte. Det skaper behov for at arbeidsgiver kan tilpasse bemanningen når ansatte er fraværende for kortere eller lengre tid. Korttidsarbeidsmarkedet er av avgjørende betydning for hvordan hele arbeidsmarkedet funksjonerer, og bemanningsbyråene spiller en viktig rolle for å skape feksibilitet. Da må det ikke legges unødvendige hindringer i veien for å dekke opp dette behovet.

Direktivet sikrer de ansatte i bemanningsbransjen god beskyttelse og det er ikke grunn til å iverksette tiltak ut over det som fremgår av direktivet. Den ”overimplementeringen” departementet legger opp til er både kostnadsdrivende og bidrar til økt byråkratisering i bedriftene.

NHO er svært kritisk til noen av de tiltakene som er varslet som tillegg til implementeringen. Det gjelder særlig spørsmål om solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte. Innføring av solidaransvar er administrativt krevende og kan virke konkurransevridende i den forstand at mindre og utenlandske bemanningsbedrifter kan få problemer med å komme inn på markedet. NHO er imot at tilsynsfunksjoner privatiseres til tillitsvalgte og går derfor imot forslaget om innsynsrett for tillitsvalgte. Forslaget er antakelig også i strid med organisasjonsfrihetsprinsippet. Vi savner også en begrunnelse for hvordan disse tiltakene kan iverksettes uten å komme i strid med direktivets forbud mot å pålegge restriksjoner på byråenes virksomhet.