Utvider lønnsforpliktelsene

Regjeringen foreslår at bedrifter skal pålegges ansvar for lønnen til andre enn sine egne ansatte. - Dette vil ramme små og mellomstore virksomheter som ofte ikke har samme resurser som større virksomheter, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Sigrun Vågeng.

I 2007 var Regjeringen selv i mot et slikt tiltak og viste den gang til at dette var et svært inngripende tiltak som kan komme til å påføre virksomhetene betydelige økonomiske og administrative byrder. Regjeringen viste også til at tiltaket kunne virke konkurransevridende. Nå har den snudd uten at det foreligger noen reell begrunnelse for det. Tvert i mot.

 Prinsipiell

- At det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv er ikke vanskelig å være enig om. Både norske og utenlandske arbeidstakerne skal ha verdige lønns- og arbeidsforhold når de arbeider i Norge, påpeker direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Sigrun Vågeng.

Nettopp for å sikre dette har NHO støttet flere tiltak som har vært iverksatt de senere årene. Blant tiltak som kan nevnes er:

1. Økte ressurser til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.
2. Samordne innsatsen bedre mellom de offentlige etatene.
3. Innføring av ID-kort i bygge- og anleggsbransjen
4. Obligatorisk godkjennings- og kontrollordning for bemanningsforetak.

Å iverksette ytterligere tiltak, ved å pålegge ansvar for lønnsforpliktelser til andre enn egne ansatte, går NHO sterkt i mot. Det klare utgangspunktet i et arbeidsforhold er at arbeidsgiver – den som mottar ytelsen – er ansvarlig for å betale motytelsen, lønn. Å pålegge bedrifter ansvar for andre enn egne ansatte har en prinsipiell side. Da pålegges en part en lønnsplikt uten å ha den korresponderende rett til å motta arbeidsytelsen eller øve noen innflytelse/instruksjon over arbeidet.

Varsomhet

Tiltaket vil særlig ramme små virksomheter som opererer som oppdragstakere og underentreprenører. Dette vil presse mindre aktører uten stor kapitalbeholdning ut av markedet og påvirke nyetablering i negativ retning.

- For et mindre byggefirma, blikkenslagerfirma eller malerfirma vil det oppleves meget kritisk at deler av kontraktssummen holdes tilbake i uker og måneder, sier Vågeng

Opptrer ryddig

NHOs oppfatning er at Regjeringen ikke kan pålegge bedrifter ansvar for lønnsforpliktelser til andre enn egne ansatte med mindre det kan dokumenteres et klart behov det. Slik dokumentasjon foreligger ikke. Tvert i mot. Undersøkelser viser at aktørene i byggebransjen er bevisste og ønsker ryddige forhold.

Det vises til at Arbeidstilsynet allerede i 2008 rapporterte om en klar tendens til bedring av lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidsinnvandrerne. Etatens oppfatning var også at arbeidstakernes lønnsnivå hadde økt.

Utvide lønnsgaranti

Dersom Regjeringen likevel går videre med en modell for solidaransvar, må Regjeringen i det minste se på alternative modeller som er mer treffsikre, ubyråkratiske og skånsomme. En mulighet kunne være å vurdere et utvidet ansvar i lønnsgarantiordningen.

- Det er viktig at det ikke nå iverksettes tiltak som har en stikk motsatt effekt av regjeringens politikk for øvrig. Regjeringen ønsker å fremskynde økonomisk vekst og konkurransedyktige bedrifter. Dette tilsier varsomhet med nye tiltak som bremser aktiviteten, sier Vågeng.