Vetomakt skaper ubalanse

John G. Bernander, adm. dir. i NHO. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

Statsminister Stoltenberg har gitt fagorganisasjonene vetomakt i arbeidstidssaker. Det rokker ved balansen i norsk arbeidsliv. Det skriver NHO-sjef John G. Bernander i denne kommentaren.

Av John G. Bernander, administrerende direktør NHO

NHO er enig med statsministeren i at arbeidstid er et viktig element i et forsvarlig arbeidsmiljø, slik han skriver i sitt innlegg i DN 21. mai. Det er også riktig at arbeidsmiljøloven har gode muligheter til unntak fra normalarbeidstiden. Sett fra NHOs side kan vi også underskrive på at gode samarbeidsrelasjoner i arbeidslivet er et fortrinn for bedriftene og hele det norske samfunnet. Vi har slett ikke alltid samme syn som LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene, men vi har over 75 års erfaring i hvordan vi sammen skal takle uenighet.

"Vetorett er ikke en forutsetning for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Det er et brudd med denne tradisjonen."

Det blir imidlertid ikke til å kjenne igjen når statsministeren fremstiller de store fagorganisasjonenes vetomakt i arbeidstidssaker som en del av denne samarbeidsmodellen. Vetorett er ikke en forutsetning for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Det er et brudd med denne tradisjonen. Den ble innført av Stoltenbergs regjering etter valget i 2005 ved at Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang ble innskrenket. Det innebærer at de store fagforeningene har fått enerett til å avgjøre om, og i hvilket omfang, alternative arbeidsplaner kan godkjennes. Dette har forrykket balansen mellom partene i arbeidslivet og medført ekstra arbeid og kostnader for bedriftene, særlig innen verftsindustrien og bygg- og anlegg. Gjennom en serie artikler og debattinnlegg i DN er det blitt grundig belyst at regelendringen medfører uforutsigbarhet også for virksomheter innen helse og omsorg.

Konsekvensen av det regjeringen har bestemt er at vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven er blitt et pressmiddel for å oppnå resultater på andre områder. Turnusvokterne i de store fagorganisasjonene skal godkjenne arbeidsplaner, og det gjør de, men kravet er ofte mer lønn og forkortet samlet arbeidstid. Godkjenningene gis også for en kort tidsperiode. Dermed blir arbeidstidsordningen en usikker rammebetingelse, og vernebestemmelser gjøres til en handelsvare.. NHO-bedriftene rapporterer at man på større anlegg opplever flere ulike arbeidstidsordninger fordi de forskjellige fagforeningene har forskjellige preferanser. Vår opplevelse er at bestemmelsen ikke lenger forvaltes på en måte som er forenlig med arbeidsmiljølovens intensjoner om å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Dette er svært uheldig av minst tre grunner:

• Det bryter med prinsippet om at arbeidstidsbegrensninger er begrunnet i vernehensyn. Enten er en arbeidsplan forsvarlig, eller så er den det ikke.
• Det offentlige kontrollansvaret overføres til en av partene. Det er en uheldig form for privatisering av tilsyn og kontroll. Det er et tydelig brudd på trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Den mest alvorlige konsekvensen av denne politisk skapte ubalansen i arbeidslivet er at samlet årlig arbeidstid kommer under press. Alle som har lest regjeringens egne dokumenter vet at forkorting av arbeidstiden samfunnsøkonomisk sett er blant de mest uheldige valg vi kan gjøre.. Det undergraver målsettingen bak pensjonsreform og arbeidslinje. Det er ikke lenge siden Aps partisekretær gikk ut for å legge drømmen om sekstimersdagen død en gang for alle. I realiteten har partiet bidratt til å forrykke balansen mellom partene og skapt en forhandlingsarena om arbeidstidsordninger der årsarbeidstiden er et av kortene som er i spill. De siste årene har Fagforeningene drevet frem krav som systematisk reduserer årsarbeidstiden i verftsindustrien og ved petroleumsanleggene på land og samtidig trekke med seg de økonomiske tilleggene. Det er grunn til å være urolig for at redusert arbeidstid også kan være inne i diskusjonene om ordningene i andre sektorer.

NHO ønsker å bygge videre på den norske samarbeidsmodellen og den forståelsen vi har mellom alle parter om at det er arbeid som danner grunnlaget for velferden. Politisk tildelt vetorett til en part svekker et konstruktivt samarbeid for omforente og forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet. V i ønsker en bedre og mer balansert myndighetsutøvelse, som må utøves av – nettopp – myndighetene. Ikke av fagorganisasjonene.

(Først publisert i Dagens Næringsliv 26. mai 2011)