Aksjon mot kataloghaier

Ferietiden er høysesong for kataloghaier og andre svindlere. Vikarer og fraværende nøkkelpersonell gjør det enklere å lykkes med uærlige salgsmetoder. NHO iverksetter nå en aksjon for å bekjempe problemet.

NHO vil nå opprette et register over svindlerne, og å bruke rettssystemet for å stoppe slike aktører. Dette skjer i samarbeid med andre næringsorganisasjoner.

For å oppnå dette er vi avhengig av mer informasjon og bevis fra bedriftene. NHO ønsker derfor at bedrifter som er blitt lurt eller forsøkt lurt, tar kontakt og formidler dokumentasjon om det som er foregått.

Ta derfor kontakt med NHOs næringsjuridiske avdeling.

Et svindelregister er nødvendig. NHOs næringsjuridiske avdeling har også i år registrert at haiene i forretningslivet øker innsatsen når temperaturen stiger i badevannet.

Kataloghaiene har de siste årene endret sitt operasjonsmønster. Før var det mest vanlig med salg av annonser i ikke-eksisterende kataloger. Nå lurer de gjerne bedriftene til å betale for annonser på internettsider med liten bruksverdi. Forholdene kan like fullt være straffbart bedrageri og brudd på markedsføringsloven, men sakene har nå ofte en viktig avtalerettslig side. Dette fordrer at bedriften er påpasselig med hvordan den håndterer selgere som henvender seg til den.

Det er særlig følgende forhold det dreier seg om:

> Lure personell til å undertegne på noe som også er en bestilling
> Salg av annonser m.v. på grunnlag av villedende opplysninger
> Krav om betaling for annonser m.v. som bedriften ikke har bestilt
> Salg av varer til overpris

Les den lille skriften
Dette burde være et unødvendig råd, men mange ansatte i norske bedrifter har blitt lurt til å underskrive et dokument som de ikke er oppmerksom på fremstår som en juridisk bindende bestilling.

Typisk er at man blir kontaktet av et katalogfirma som ”ønsker å oppdatere dataene om bedriften”. Det er i utgangspunktet ikke snakk om å kjøpe noen annonse, men de sender et skjema med data om bedriften ”slik det nå er registrert”. Skjemaet inneholder gjerne noen feil, slik at bedriften får en oppfordring til å returnere skjemaet. Fellen er at skjemaet bes undertegnet før retur, og gjemt på arket med liten skrift er det en annonsebestilling.

Ta tid til å lese hva du underskriver. Det gjelder også fakturaer/giroer som i noen tilfeller har et tillegg om at man tegner et løpende abonnement og som oftest med lang oppsigelsesfrist.

Selv om man har undertegnet er det ikke gitt, at man juridisk er bundet av slike former for ”bestilling”. Det er imidlertid klart at utgangspunktet for å bestride at man har foretatt en bestilling ikke er det beste når den annen part har mottatt et underskrevet dokument. 

Pass også særlig på gratistilbud hvor du får prøve tjenesten gratis en første periode. Det er ofte lagt inn at dersom man ikke avbestiller (gjerne med lang frist før gratisperiodens utløp), så har man bundet seg til betalingstjeneste i fortsettelsen.

Ikke betal
Ikke betal fakturaer for annonser o.l. som du ikke har bestilt. Reager raskest mulig -- det kan gjøres enkelt.
Mange bedrifter opplever at de likevel mottar ”ordrebekreftelse” eller faktura for tegning av annonse, etter at de har avslått annonsetilbud i forutgående telefonsamtale. Det utvikler seg i mange tilfeller videre til trussel om inkasso. Ofte er beløpene relativt små, og mange bedrifter velger å betale fremfor å bruke ressurser på å sloss videre. Slik ettergivenhet kan være forståelig, men gir bare grobunn for haienes videre aktivitet.

Dersom man først har gitt et klart avslag på annonsetilbud, er man ikke forpliktet til å reagere på etterfølgende ”ordrebekreftelse”/faktura man måtte motta. (Enkelte av aktørene oversender senere noen juridiske formuleringer som kan tyde på at man er bundet dersom man ikke har reagert nokså umiddelbart med en avvisning av en ”ordrebekreftelse”. Dette er som oftest misvisende for den konkrete situasjonen og ikke holdbar jus.)

Reager likevel – og så fort som mulig – fordi det forenkler og gjør ting klarere i senere runder! Det krever ikke mye innsats. Skriv bare direkte på arket at dette ikke er bestilt, og at man anser seg ubundet og ikke vil betale. Behold en kopi før du returnerer det.. Send også kopi til NHO, (se nedenfor).

Dersom du fortsatt mottar krav om betaling, returnerer du nå også dokumentet med den samme påtegningen og føyer til at du ber motparten dokumentere at det foreligger en bestilling.

Får du inkassovarsel, gjør du nok en gang en slik enkel påtegning om at det ikke foreligger noen bindende avtale. Føy til at kravet er bestridt og at bedriften ikke tar noe ansvar for omkostningene. Legg ved kopi av den første avvisningen. Hvis du har fulgt en slik enkel fremgangsmåte, og dette ikke er tilstrekkelig til å stoppe innkassering, ber vi om at du tar fornyet kontakt med Næringsjuridisk avd. i NHO.

Er du interessert i annonse – skaff visshet om produktet før du bestiller
Noen av haiene legger opp til at kundene skal misforstå hvilket produkt det er snakk om.
En vanlig metode er å operere med et firmanavn eller katalognavn som gir assosiasjoner til velkjente, seriøse produkter.

En annen måte er å selge annonser til ”omslaget” til en velkjent katalog. Det er imidlertid ikke til selve katalogpermen man har bestilt annonse, men til et løst plastomslag som oftest har en høyst tvilsom distribusjon og nytte.

Er du interessert i produktet, er det tryggeste å be om få tilsendt et skriftlig tilbud før du tar endelig standpunkt. Da har du mulighet for å sjekke firmaets identitet, og kan få visshet for hvilket produkt det er snakk om, herunder se på de internettkatalogene som tilbys. (Alle annonser som ligger på internett vil kunne gjenfinnes av mulige kunder som foretar frie søk via Kvasir, Google o.l.  Hvis bedriften allerede har egne sider på internett, er det oftest bare annonser i velkjente systematiske internettregistre som brukerne bevisst ”blar” i, som tilfører merverdi.)

”Tilbud” til dobbel pris
Enkelte firmaer, særlig svenske, har spesialisert seg på å selge forbruksprodukter til ågerpriser. Salg av tonerkassetter og lysrør skal være særlig aktuelt. Selgerne passer på når personer som vanligvis har innkjøpsansvaret og kunnskapene ikke er til stede. De stresser andre ansatte med at bedriften er i ferd med å gå glipp av et godt tilbud, og lykkes for ofte med at ”vikaren” gjør en bestilling. ”Tilbudet” viser seg i ettertid å være særdeles ugunstig - opptil mange-dobbelt pris.

Fremgangsmåtene kan også her være så uredelige at de er rettstridige. NHO er derfor interessert også i informasjon om slike aktører. Det beste bedriftene kan gjøre for å unngå problemer, er å bevisstgjøre de ansatte om forholdet og etablere gode rutiner for å håndtere denne typen henvendelser