Horisont nr. 1 - 2008 Kunnskap og kompetanse

Hovedtemaet for Horisonts første utgave i 2008 er KUNNSKAP OG KOMPETANSE. En satsing på dette området blir viktigere og viktigere i et moderne samfunn.

Like før jul kom PISA-undersøkelsen som fortalte at norske elever har dårligere kunnskaper i sentrale fag enn elever i andre land. Men hva kan gjøres? I denne utgaven kan du blant annet lese bidrag fra statsråd Bård Vegar Solhjell, Civita-leder Kristin Clemet og NHOs president Erling Øverland.
Få også med deg spalten BRUSSEL HOTLINE og sjeføkonom Tor Steigs økonomiske analyse.

Neste utgave av HORISONT kommer i mai. Har du synspunkter eller vil du bidra med en artikkel? Da sendes dette til redaktør Morten Malmø på mail
mm-mm@online.no 
 

  Last ned hele publikasjonen
eller ett eller flere kapitler

AGENDA:
  Åpenhet om kompetanse
Av Elsbeth Tronstad
«Kunnskapslandet Norge» er tema for NHOs Årskonferanse 2008. Temaet er valgt fordi kunnskap er avgjørende i den globale konkurransen. Skal Norges konkurranseevne holde verdensklasse, må vi også være i verdenstoppen når det gjelder skoler.

KUNNSKAP OG KOMPETANSE

  Den beste skulen i verda?
Av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
Noreg er blant topplanda når det gjeld utdanningsnivå. Det er ikkje tilfeldig. Det kjem av at vi tidleg bygde ut ein grunnskule for alle, følgde opp med å gi all ungdom rett til vidaregåande opplæring og auke talet på studieplassar innanfor høgare utdanning. Gevinsten hauster vi no, eit folk med høg utdanning, som har vore i stand til å møte utfordringane og ta Noreg inn i kunnskapssamfunnet.

  Kunnskap er mye viktigere enn før
Av Kristin Clemet, leder i Civita
”Norge skal ha verdens beste skole”, proklamerte statsminister Jens Stoltenberg i sommer. Statsminister Anders Fogh Rasmussen sier at Danmark ”skal have verdens bedste folkeskole”. I Sverige vil regjeringen gjerne ha en ”utbildning i världsklass”. EU skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi i verden…..”.

  Hva forteller PISA 2006 om norsk skole?
Av Marit Kjærnsli, nasjonal prosjektleder PISA, ILS, UiO
En ny runde av PISA som måler 15-åringers kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, ble gjennomført våren 2006. Resultatene fra undersøkelsen ble offentliggjort i desember 2007. OECD PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land.

  Kunnskap må bidra til verdiskaping
Av Christl Kvam, leder i Akademikerne
Kunnskapsarbeidere, kunnskapssamfunn, kompetansearbeidskraft; ord som brukes i festtaler, politiske dokumenter og debatter. Men er det gode ord for å beskrive vårt samfunn i dag? Eller er det ord som beskriver en drøm om hvordan det burde ha vært?

  Ny strategi: Volvo satsar på skolan
Av Jan-Eric Sundgren, direktør i AB Volvo
Skolan spelar en allt mer central roll i vårt samhälle. I takt med samhällsutvecklingen ökar vårt beroende av ett högkvalitativt och omfattande kunskapsflöde. Brister i kunskapsflödet hotar allt från grundläggande samhällsfunktioner till morgondagens tekniskt avancerade och miljömässigt hållbara lösningar, exempelvis inom transportsektorn. Enkelt uttryckt är skolan den viktigaste grundpelaren och långsiktige värnaren om vårt samhälles välstånd.

  Skolen - fra galt til enda verre?
Av Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver i NHO
PISA-undersøkelsen 2000 var en nedtur for norsk skole. Tross ressursinnsats på topp, var resultatene middels. Men det skulle bli verre; nedgangen i elevprestasjonen fortsatte i 2003 og ytterligere ved 2006-tallet, som ble presentert i desember 2007.

  Det er ikke årene på skolen som teller
Av Rune Sørensen, professor ved Handelshøyskolen BI
Norske elever er svake i matematikk og naturfag. Dette har i lang tid slått inn i høyere utdanning. Norsk matematikkråd viser at en høy andel av begynnerstudentene i høyere utdanning mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Ikke bare er nivået lavt, det har også falt betydelig (Rasch-Halvorsen og Johnsbråten 2006).

  Realfagkrise i Norge?
Av professor Svein Sjøberg og forsker Camilla Schreiner, UiO
Fra mange hold, både fra næringsliv og utdanningssektoren, får man høre at naturvitenskapen er i krise. Det hevdes at det er en fallende interesse for naturfagene, det hevdes at folks naturfaglige kunnskaper er elendige, og at de er i fritt fall. Det hevdes også at den moderne overtro er på fremmarsj og at kvasi-vitenskapelige og anti-intellektuelle strømninger har fritt spillerom. Når slike påstander blir gjentatt ofte nok, har det en tendens til å bli oppfattet som sannheter. Nettopp derfor er det viktig med en smule edruelighet, og det er viktig å lete frem de faktiske undersøkelser som finnes av slike forhold.

  Kompetanse for fremtidens arbeidsliv
Av Erling Øverland, president i NHO
Høyt kvalifisert arbeidskraft er norske bedrifters fremste fortrinn i den globale konkurransen. Denne artikkelen inneholder forslag til mål og tiltak for å videreutvikle kunnskapslandet Norge og sikre den kompetanse vi trenger for fremtidens arbeidsliv.

  Skole, resultater og pussigheter
Av Kåre Verpe, informasjonsdirektør i NHO
Disse ordene er tilegnet dem av oss som med nød og neppe og etter mye om og men klarte å karre til oss en realartium. Dette er overhodet ikke noen vitenskapelig artikkel. Derfor skal jeg vokte meg vel for å trekke bastante konklusjoner, men jeg innrømmer at fristelsen er stor. For dette dreier seg i hovedsak om å vise til noen pussigheter jeg har funnet frem til om norske elevers prestasjoner i internasjonale undersøkelser ispedd samtaler jeg har hatt med lærere og elever. Og noe i tillegg.

  ORD I TIDEN

ØKONOMISKE UTSIKTER:
  Etter den søte kløe
Av Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities ASA
Oslo Børs har steget femgangeren fra februar 2003, den kraftigste oppgangen i manns minne. Bedriftenes inntjening har steget nesten like mye. Veksten i inntjeningen i bedriftene utenom oljesektoren har vært så godt som like bra som for børsbedriftene samlet.

  HORISONTTALL

INTERNASJONAL KOMPETANSE:
  Asia på jakt etter talenter
Det synes merkelig: I verdens mest folkerike region er arbeidsgivernes største problem mangel på mennesker. Asia har mer enn halvparten av klodens innbyggere og mange er verdens raskest voksende økonomier. Men noen næringsvirksomheter tvinges til å revurdere nettopp hvor raskt de kan vokse fordi de ikke får tak i tilstrekkelig mange mennesker med kvalifikasjonene de trenger.

  LESEHESTEN

NÆRINGSLIVETS KLIMAPANEL:
  Kunnskap kan redde klimaet
Norges sterkeste kort for å begrense klimaproblemene er kunnskapen i næringslivet, sier administrerende direktør Finn Bergesen jr. i NHO. Kompetansen er tungt representert i Næringslivets klimapanel, som NHO opprettet like før årsskiftet.

BRUSSEL HOTLINE:
  EUs globale konkurransekraft: Er Lisboa-strategien svaret?
Av Jon Vea, direktør NHOs Brusselkontor
EU-landene er som alle andre land utsatt for en stadig mer omseggripende globalisering. Det er ikke noe nytt fenomen, det var konkurransen utenfra som på midten av 1980-tallet igangsatte arbeidet med å skape et fungerende indre marked i Europa – et marked fritt for hindre for vareomsetting, tjenestehandel, kapitalbevegelse og arbeidskraft. Innenfor dette indre markedet skulle handel og samarbeid stimuleres slik at EU som område skulle klare å ta igjen USA og Japan som på den tiden kunne oppvise vesentlig høyere vekst enn EU som helhet.

DEBATT:
  Tiltak mot konkurransekriminalitet
Av Eivind Sæveraas, advokat, Thommessen Krefting Greve Lund AS
Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen argumenterer i Horisont nr. 2/2007 for skjerpet kontroll med konkurransekriminalitet. Et av tiltakene som foreslås er å utelukke foretak som har vært involvert i lovbrudd fra offentlige anbud.

I HORISONTEN:
  Høye timelønnskostnader krever oppgraderte bedrifter
Av Tor Steig, sjeføkonom i NHO
Den langvarige konjunkturoppgangen har gitt norske bedrifter en betydelig kostnadsutfordring. Offensive bedrifter kompenserer for høye timelønnskostnader gjennom omstillinger og fornyelse. Det er disse forhold som søkes belyst i denne artikkelen.