Regnskapslovens krav til miljøinformasjon - NHOs anbefalinger

Les mer om myndighetenes krav til opplysninger om helse, miljø og sikkerhet i alle selskapers årsberetning. NHO mener at praktiske tilpasninger må til for at miljøinformasjonen skal bli hensiktsmessig.

Kommentarer utarbeidet av Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Norges Rederiforbund

Regnskapslov med betydelig skjerpede krav til miljørapportering.
For aksjeselskaper med mer enn ti ansatte hadde aksjeloven tidligere en "moderat" bestemmelse om at årsberetningen skal inneholde en redegjørelse om arbeidsmiljøet, og en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt på dette området. I tillegg skulle det redegjøres for om virksomheten forurenset det ytre miljø, og det skulle gis en oversikt over tiltak som var iverksatt eller planlagt for å motvirke slike forurensninger. Det store flertall av aksjeselskaper har tilfredsstilt dette pålegget ved å skrive noen linjer om arbeidsmiljøforhold og at "selskapet forurenser ikke miljøet".

Ny aksjelovgivning (AS-loven og ASA-loven) og ny regnskapslov (i kraft 01.01.99) innfører et betydelig strengere krav om miljørapportering i selve årsberetningen. Kravet, som gjelder alle
regnskapspliktige selskaper uansett størrelse, er nærmere spesifisert i den tilhørende Regnskapsstandard for Årsberetning. Det understrekes at med Årsberetningforstås Styrets beretning og ikke Årsrapporten.

Lovens og Standardens Omfang
Regnskapsloven sier (§3-3 Årsberetningens innhold) at "Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker". For ytre miljø sier loven videre at "Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger."

Regnskapsstandarden for Årsberetning som Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt (nov.-99) spesifiserer omfanget nærmere. Langt på vei samsvarer omfanget angitt i Årsberetningsstandarden med det NHO siden 1989 har anført i sin "Mal for miljørapporter", der også arbeidsmiljø er dekket under begrepet helse-miljø-sikkerhet (HMS). Med unntak av arbeidsmiljø og produkter, sammenfaller også regnskapslovens miljørapportkrav med EMAS-ordningens krav til miljøredegjørelse og den norske Miljørapportprisens vurderingskriterier. Det nye er at regnskapsloven krever at alle disse opplysningene skal stå i styrets årsberetning. Man må kunne tillate at det utvises skjønn med hensyn til detaljeringsgrad, slik at miljøopplysningene ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av årsberetningen og at utfyllende opplysninger tas med andre steder i årsrapporten evt. i separat miljø-/HMS-rapport.

Hva menes med "en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø"?
For rapportering vedrørende ytre miljø benytter regnskapsloven en noe annen ordlyd enn det som for øvrig ellers blir benyttet nasjonalt og internasjonalt. I EMAS-forordningen (inntatt i den norske Forurensningslov 1996), i den internasjonale standarden for miljøstyring ISO14001, i Global Reporting Initiative's standard for bærekraftighetsrapportering, brukes "significant environmental aspects". I våre nasjonale ordninger (NHOs miljørapportmal, Miljørapportprisens kriterier, utkast til Norsk Standard for Miljørapportering) er significant oversatt med "betydelig" el. "vesentlig" i forhold som har miljøpåvirkning (som i Sverige, Danmark og Tyskland). Dette er det nivå på miljørapportering man både i Norge og internasjonalt i dag anser som "best practice". I forarbeidene til loven (Ot.prp.42 (1997-98) er det ikke noe som tyder på at lovgiverne har ment at rapporteringen skal ligge på et annet nivå enn det som benyttes internasjonalt som "best practice". Ifølge grunnleggende internasjonale ordninger for miljøledelse og miljørapportering, som EMAS og ISO14000-serien, skal vesentlige miljøaspekter velges ut fra den innledende (grundige) miljøgjennomgangen for så å inngå i virksomhetens miljøprogram og miljørapport.

Vi legger til grunn at det er dette nivå regnskapsloven tilstreber for miljørapport-omfang, dvs at "ikke ubetydelig" kan likestilles med "betydelig" eller "vesentlig".

Hvilke opplysninger kreves i Årsberetningen?
Kravene i regnskapsloven og årsberetningsstandarden om miljøopplysninger i selskapers årsberetning kan oppfattes som svært omfattende og detaljerte sett i forhold til andre viktige opplysninger som skal angis i en årsberetning. I sin ytterste konsekvens kan en årsberetning fra et middels stort industriforetak komme til å bestå av mer enn 25-50% miljøinformasjon.

Enkelte større konsern har tidligere utgitt særskilte miljørapporter på opptil 60 sider, et omfang som vil være lite hensiktsmessig i selve årsberetningen. Regnskapsstandarden skriver derfor:

"Særlig for større foretak kan det være hensiktsmessig at årsberetningen gir en overordnet fremstilling av miljøforholdene, mens det gis konkrete henvisninger til den separate miljørapporten for detaljinformasjon. Årsberetningen for morselskap kan ha en lavere detaljeringsgrad for konsernets miljøforhold. Det forutsettes da at de spesifiserte opplysningskravene er tilfredsstilt i årsberetningene for de enkelte selskap som konsernet omfatter."

Velger man å utarbeide separate miljørapport(er), må årsberetningen likevel som et minimum gi en overordnet oversikt over følgende:

Arbeidsmiljø:

• Sykefraværs-prosent
• Antall og type personskader med fravær som skyldes uhell (H-tall) eller andre forhold
• Uhell med betydelige materielle skader
• Iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet
  
  Ytre miljø:
• Innsatsfaktorer til produksjonen (herunder kjemikalier) og deres miljøpåvirkninger.
• Utslipp og avfall fra produksjonen og deres miljøpåvirkninger
• Miljøpåvirkninger ved bruk og kassering av produktene.
• Iverksatte eller planlagte tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
  Dette gjelder forhold som gir eller kan gi "betydelig" eller "vesentlig" miljøpåvirkning.
  

Sykefravær, personskader og materielle skader kan presenteres i tabell. Det samme med innsatsfaktorer, produksjonsutslipp etc og deres eventuelle miljøvirkninger.

Spesielt om konsern
Når det gjelder forholdet til miljørapportering i konsernforhold, angir regnskapsstandarden som anført foran at miljørapportering i konsernets (morselskapets) årsberetning kan ha en langt lavere detaljeringsgrad, forutsatt at datterselskapenes årsberetninger fyller lovens krav til detaljeringsnivå.

Når det gjelder morselskap som har utenlandske datterselskap, hvor regnskapene konsolideres i morselskapets konsernregnskap, finnes det ikke klare retningslinjer for detaljeringsnivå på miljørapporteringen i morselskapets årsberetning. Etter NHOs oppfatning kan man forsvare den løsning som anføres for datterselskap generelt – dvs. en lavere detaljeringsgrad i morselskapets årsberetning, selv om ikke det utenlandske datterselskapets årsberetning inneholder ytterligere opplysninger om miljøforhold. Spørsmålet er imidlertid ikke endelig avklaret.

Styret er ansvarlig.
Det er styret som er ansvarlig for at årsberetningens innhold av miljøopplysninger tilfredsstiller regnskapsloven. Revisorene godkjenner bare regnskapet og ikke årsberetningens innhold. Hvis det i miljøavsnittet for ett år redegjøres for forhold som er i strid med miljøpålegg, vil revisor neste år kontrollere om forholdene er rettet opp.

Mange norske bedrifter ligger langt fremme mht. miljørapportering, men det er et betydelig forbedringspotensiale for flertallet av bedriftene. Vi regner med at alle parter ønsker en god miljørapportering som fremmer miljøarbeidet. Det må være anledning til å "forsøke seg litt frem" mht. hva som hensiktsmessig opplegg for den enkelte bedrift. Vi tror ikke at årsberetninger med masse detaljer om helse, miljø og sikkerhet vil tjene målet. En årsberetning som viser at styret og ledelsen er seg bevisst de miljøutfordringer bedriften står overfor - og har en strategi for å møte disse - bør tilfredsstille lovgivernes intensjoner. Detaljer kan komme på andre steder i årsrapporten eller i egne miljø-/HMS-rapporter.