Slitesterke mekanikere

Daglig leder i Mjøsbil Jens Petter Markestad ga mekaniker Arnt Roger Strand jobb på delelageret da ryggen sa stopp.

Slitasje i rygg, nakke og skuldre er et kjent problem for mange bilmekanikere. Men ved IA-bedriften Mjøsbil holder mekanikerne uvanlig lenge.

Daglig leder Jens Petter Markestad ved Mjøsbil på Gjøvik ønsket i 2002 å sette fokus på sykefraværet i bedriften. Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) ble tegnet.

- Vi laget nye sykefraværsrutiner, fikk avtale med bedriftshelsetjeneste og kiropraktor og dekket halvparten av treningskostnadene til de ansatte. Mjøsbil er Månedens IA-bedrift på nho.no.

Tidlig på banen
Det var ikke mulighetene til økonomisk støtte fra trygdeetaten som motiverte til å bli IA-virksomhet.

- I starten var vi ikke så godt informert om hvilken hjelp vi kunne få, men da kontaktpersonen vår på Trygdeetatens arbeidslivssenter tok kontakt fikk vi veldig god hjelp, sier Markestad. I likhet med mange andre ledere, syntes han det var litt vanskelig å ta kontakt med ansatte som var borte på grunn av sykdom.

- Det var litt ekkelt, men nå er alle vant til det, og forventer å bli kontaktet etter et par dager. Det er et poeng å komme i tidlig dialog når noen er syke, og å følge opp dette etter en periode. Vi har også laget et tilbud til de ansatte hvor de kan få time hos bedriftshelsetjenesten hvis det er lang ventetid hos den ordinære legen. Jeg har opplevd at folk har vært sykmeldt i ukevis mens de venter på time. Nå har vi også et tilbud til de ansatte som innebærer at de kan ringe kiropraktor og få kjapp behandling hvis de sliter med problemer med rygg eller nakke, sier Markestad.

Flytter fokus
Som en del av IA-avtalen fikk arbeidsstokken utvidet egenmeldingsperioden fra tre til åtte dager.
- Det er tross alt en selv som vet best om man er i stand til å gå på jobb. Ordningen er basert på tillit, og fungerer veldig bra. Vi er opptatt av å flytte fokus fra etter syk til før syk, og samtidig se på hva som skjer innenfor de første åtte ukene av en sykmelding gjennom en oppfølgingsplan, sier Markestad. Det er veldig viktig å holde folk på jobb så lenge som mulig, uten at de ødelegger helsa.

Statistikken viser at halvparten av de som har vært sykmeldt i mer enn åtte uker, ikke kommer tilbake i den jobben de hadde før. Bilmekanikere jobber i snitt i ti år i yrket sitt før de gir seg. Gjennom arbeidsdagen står de enten med hendene over hodet eller med ryggen bøyd, noe som gir mye slitasje. Riktige sko og riktig utstyr er viktig. Sykefraværet ved Mjøsbil er fremdeles høyt, på 16 prosent.
- Ser vi bort fra to langtidssykmeldte er fraværet på sju prosent. Det positive er at korttidsfraværet går nedover, og målet er å komme ned i fire prosent i løpet av 2005, sier Markestad.

Ødela ryggen
Bilmekaniker Arnt Roger Strand begynte å bli plaget av vond rygg og nakke i 2002. Han gikk til kiropraktor når det ble ille, fungerte i noen dager før det ble vondt igjen, og måtte nye runder hos kiropraktor.

- Til slutt bestemte jeg meg for å bli hjemme en periode for å se om det hjalp. Etter halvannen måneds sykmelding kom jeg tilbake på aktiv sykmelding, med tilrettelagte oppgaver hvor jeg blant annet ikke skulle gjøre tunge løft. Men i realiteten klarte jeg ikke å jobbe slik jeg burde, og etter to måneder ble jeg sykmeldt på nytt, forteller Strand.

- Vi lærte at når man først skal sette noen på aktiv sykmelding, må det planlegges skikkelig. Det må gjøres en konkret avtale om arbeidsoppgaver og arbeidsmengde, i tillegg til at alle kolleger bør informeres om avtalen, sier Markestad. Han forteller at det er vanskelig å tilrettelegge for mekanikere, fordi nesten alle jobbene som skal gjøres innebærer belastende arbeidsstillinger, samtidig som det er vanskelig å få tak i vikarer som kan avlaste den som er på aktiv sykmelding.

Ny jobb på jobben
For Strand løste situasjonen seg da det ble behov for hjelp på delelageret ved Mjøsbil.
- Heldigvis kunne vi tilby en annen jobb enn bilskruing. Strand fikk tilretteleggingstilskudd fra trygdeetaten. Tilskuddet ble brukt til kjøp av behandling, veiledning og opplæring. Klok av skade begynte vi veldig forsiktig, sier Jens Petter Markestad.

Strand jobbet først bare noen få timer hver dag. For å beholde kontakten med jobben spiste han lunsj med kollegene daglig, eller stakk innom før og etter trening. I dag har han 60 prosent stilling på delelageret, med sikte på å øke stillingsprosenten med 20 prosent annen hver måned. Fra 1. juni skal han være tilbake i full jobb. Mjøsbil betaler lønn for den tiden Strand er på jobb, resten dekkes av rehabiliteringsmidler.

Viktig variasjon
Verneombud Frode Øyen, Arnt Roger Strand og Jens Petter Markestad er enige om at det er viktig å legge til rette slik at mekanikerne får mest mulig variasjon og tilrettelegging i jobben.

- Alt fra nye hjelpemidler til riktig utstyr spiller en stor rolle for sykefraværet. For eksempel går vi mye på betonggulv, og må være bevisste at vi har skikkelige sko for å unngå belastningsskader. Jobben bør være minst mulig statisk, og mest mulig variert. Tilbudet om trening har også betydd mye for forebyggingen, sier Øyen.

Strand er spesielt fornøyd med oppfølgingen han har fått fra arbeidsgiveren.
- Jeg har møtt forståelse og en løsningsorientert holdning hele veien. Det har vært veldig motiverende for meg å få luket bort belastende oppgaver, men samtidig slippe til og prøve andre ting, sier han. Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv.