Fra venstre: Adm.direktør Ola Strand i SAS Norge, adm.direktør Arne Malonæs i YIT, adm.direktør Christian Joys i Avantor, samt stortingsrepresentant (Frp) Ketil Solvik-Olsen.

NÆRINGSLIVETS KLIMAPANEL

Fra visjon til praktiske løsninger

Reduser avskrivningstiden på tekniske installasjoner i bygg fra 50 til 8 år. Da vil vi raskt kunne ta i bruk eksisterende, miljøvennlig teknologi, ble det fremhevet på Næringslivets klimapanels seminar onsdag.

Næringslivets klimapanel, med ledere fra landets større selskaper, er i ferd med å arbeide seg nedover: Fra de luftige visjoner og ned til mer konkrete løsningsforslag. Og et konkret sted å begynne, er avskrivningsreglene. Det kom frem på et seminar i panelets regi onsdag.

- Vi må få avskrivningsregler som står i stil med levetiden til miljørettede installasjoner, sier Christian Joys, adm.direktør i Avantor og panelmedlem.

Han får følge av adm.direktør Arne Malonæs i YIT, som har gjentatt budskapet flere ganger og gjør det igjen før statsbudsjettet: - Det må være maksimum åtte års avskrivning på tekniske installasjoner, det vil si 12 prosent årlig.

Konkretisering
Deltakerne på seminaret var ellers skjønt enige om at nå må klimadebatten tas ned på en konkret nivå.

- Politiske mål som ligger langt fremme, er vel og bra. Men vel så viktig er det hva vi gjør i dag, sier Malonæs.

Han får støtte fra Ola H. Strand, adm.direktør i SAS Norge: - Det er mulig å gjøre mye – og vi har allerede gjort mye, sier han. Men Strand peker samtidig på at de er avhengig av at myndighetene følger opp: Om flyselskapet for eksempel innfører ny teknologi som kan gjøre navigasjon mer presis og gi kortere og dermed mer miljøvennlige flygninger, er de avhengig av at Avinor følger dette opp. Når vi skal flyr fra Ålesund til Bodø, bør vi slippe å legge turen om Sverige fordi Avinor hverken har utstyr eller bemanning til å la oss ta korteste veien.

Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, var invitert til å kommentere debatten: - Ambisjonene er ofte større enn finansieringen. Det er greit med ”hårete” mål, men man må være troverdig også, sier han.

Solvik-Olsen synes for øvrig Klimapanelets bidrag, med fire hefter så langt, er generelle: De er ikke så veldig konkrete. Det er lite nytt for fagpolitikere.

Klimahandlingsplan
Næringslivspolitisk direktør i NHO, Petter H. Brubakk, lover at panelet skal bli mer konkret etter hvert. Flere fakta- og policydokumenter skal utarbeides, samt flere seminarer avvikles. Det hele skal ende opp med en næringslivets klimahandlingsplan sommeren 2009.

- Jeg har forøvrig hørt mer konkrete tiltak fra dette seminarets bedriftsledere, enn jeg pleier å høre fra politikere. Og det finnes mange konkrete forslag. Men som det heter: Det er én ting å si halleluja. En annen ting er å gjøre det, sier Brubakk.

Statssekretær Heidi Sørensen var invitert for å presentere regjeringens klimaarbeid. Hun pekte på fire områder hvor Norge har spesielle forutsetninger for å kunne bidra til klimaløsninger: skipsfart, avskoging, CO₂-fangst og - lagring, samt arktis.