Standpunkt korrupsjon - hvordan jobbe mot korrupsjon i bedriften

Tidlig på 90-tallet fikk bedrifter skattefradrag for å bestikke utenlandske offentlige tjenestemenn. I dag kan de straffeforfølges i Norge for det samme.

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår en privat fordel eller belønning. Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning er korrupt.

Det kan i praksis være vanskelig å avgjøre om en betaling eller en annen ytelse er korrupsjon. Noen spørsmål vi bør stille oss er:

• Kan en tredjepart bli skadelidende? Ville noen andre fått kontrakten, tillatelsen eller en annen fordel om vi ikke hadde betalt?

• Ønsker mottaker hemmelighold av ytelsen? Hvorfor? Er betalingen ulovlig eller i strid med interne regler? Tåler den ikke dagens lys?

• Hva sier lokal lov, internasjonale konvensjoner og norsk lov om slike betalinger?

• Vet vi med sikkerhet hva beløpene vi betaler skal brukes til – er det et rimelig forhold mellom det vi betaler og det som konkret skal leveres?

 Anti-korrupsjonsarbeid i bedriften

Bedrifter bør ha et program for å forebygge og forhindre at bedriften blir involvert i korrupsjon. Styret og daglig leder er ansvarlige for at et slikt program blir utformet og fulgt opp. Det er viktig å utnytte den praktiske erfaring folk i bedriften har med problemet, involver ansatte på ulike nivåer og i ulike land.

Transparency International og andre peker blant annet på følgende elementer som bør dekkes i bedriftens retningslinjer:

• Bestikkelser som er egnet til å påvirke viktige beslutninger, og der selskapet eller noen andre får en fordel det ikke kunne oppnådd i åpen konkurranse er ulovlig, og kan straffeforfølges i Norge og som regel i landet der det skjer.

• Fasilitering (smøring) er mindre beløp som offentlig ansatte på lavt nivå krever for å gjøre jobben sin. Dette er også korrupsjon som bedriften må ta avstand fra. Smøring må ses på som avvik fra ønsket policy, dokumenteres og regnskapsføres. Bedriften må jobbe aktivt for å begrense omfanget av slike betalinger, med sikte på at de etter hvert skal opphøre helt.

• Mange transaksjoner befinner seg i et grenseland. Økonomiske bidrag til politikere kan være legitimt interessearbeid, men hva hvis det påvirker beslutninger som favoriserer en bestemt bedrift? Sosiale tiltak og sponsing dreier seg om å støtte samfunnsmessige formål eller ta ansvar for forhold som berører bedriften, men hva hvis det er en kjent politikers hjemby som nyter godt av det? Gaver og representasjon kan være normal høflig omgangsform, men det er viktig å ha klare grenser for når ytelsene kan være egnet til å påvirke på en utilbørlig måte.

På alle disse områdene må bedriften avklare sine grenser, og være åpen om hva som betales.

• Legitime betalinger til myndigheter kan underslås av korrupte tjenestemenn eller politikere. Bedriftene er ikke ansvarlige for dette, men kan gjøre det lettere å avsløre korrupsjonen hvis disse overføringene gjøres offentlig tilgjengelige.

• Vær bevisst hvem du har forretninger med. Skaff deg oversikt over økonomisk og omdømmemessig risiko knyttet til selskaper du går i partnerskap med, til agenter, konsulenter, leverandører og kontraktører du bruker. Gjør din holdning klar, og sikre deg at du har kontraktsfestet rett til å gå fra avtalen om det avdekkes korrupsjon. Agenter og mellommenn fritar ikke for ansvar. Sørg for fullt innsyn i hva de gjør på dine vegne – det forventes at du har det.

• Selskapets ansatte må kjenne loven og retningslinjene om korrupsjon, og det må synliggjøres at brudd på lov og retningslinjer får konsekvenser. Ansatte som skal operere i utlandet må få trening i å håndtere korrupsjon, og lære teknikker for å unnvike press til å betale bestikkelser.

• Effektiv internkontroll og kanaler for å rapportere bekymringer og overtramp oppover i selskapet er viktig. En bedriftskultur der det er mulig å ha en åpen diskusjon om korrupsjon og andre etiske problemstillinger gir gode muligheter for å lykkes.

• Bygg allianser for å arbeide mot korrupsjon. Kan selskaper som konkurrerer i en bransje eller om en bestemt kontrakt bli enige om en felles linje, og gi hverandre nødvendig innsyn til å følge opp? Finnes det offisielle organer i det aktuelle landet, i Norge eller internasjonalt som kan være selskapets allierte når det gjelder å forebygge korrupsjon? Finnes det allierte i frivillige organisasjoner?