Danmarks formannskap

For syvende gang siden Danmark ble EU-medlem i 1973, er København i førersetet. Ved årsskiftet overtok Danmark EU-formannskapet fra Polen, og det meldes at danskene satser stort på perioden.

Når Danmark første halvdel av 2012 har formannskapet i EU, er det i en tid da EU står oppe i sin kanskje verste krise noensinne. Som følge av at finansmarkedene har lav tillit til den europeiske økonomien, øker rentene, aksjekursene faller og veksten i den europeiske økonomien stanser opp. Hvis trenden fortsetter, er EUs årlige vekstrate, i følge Dansk Industri, estimert til å bli mindre enn en tolvtedel av Kinas innen 2014. Økonomisk styring er av avgjørende viktighet, og danskene har i forkant av formannskapet meldt at førsteprioriteten deres er arbeidet med den nye finanspakten.

Med Danmarks overtagelse av formannskapet fra Polen er det andre gang på rad at et land utenfor eurosonen har formannskapet i EU. I og med at danskene ikke er medlem av eurosonen, er de nøkterne når det gjelder sine egne muligheter for å påvirke de viktigste avgjørelsene i EU. De har signalisert at de ønsker å holde de 27 medlemslandene sammen, og at de vil bruke krefter på å bygge broer mellom de 17 landene i eurosonen og landene som står utenfor.

I løpet av det danske formannskapet vil EUs framtidige flerårige budsjett, for perioden 2013– 2020, være den største enkeltsaken på EU-lovgivernes dagsorden. Her blir føringene lagt for Den felles landbrukspolitikken, EUs regionalpolitikk og en stor andel av rammeverksprogrammene og handlingsprogrammene på områder som miljø, forskning, innovasjon og konkurransedyktighet. Arbeidet med budsjettet bør ferdigstilles siste halvdel av 2012. Danmark vil forsøke å komme langt i forhandlingene og har uttrykt at de har som målsetning å etablere et godt forhandlingsrom innen de gir fra seg formannskapet utpå sommeren.

Videre kommer det danske formannskapet til å jobbe for å få gjennom så mange som mulig av kommisjonens 12 forslag for relanseringen av det indre markedet, Single Market Act. Etableringen av The single market, altså et felles marked for EUs medlemsland, feirer i 2012 20-årsjubileum, og det indre markedet vil få økt fokus. Eksempler på prioriterte saker som danskene har trukket fram i forkant av formannskapet er et europeisk patent, risikovillig kapital, offentlige anskaffelser, utstasjonering av arbeidstakere og gjesting i mobilnett (roaming). Behovet for å stimulere til handel med land utenfor Europa har også blitt trukket fram. Likeledes har danskene varslet at de vil prioritere utviklingen av det digitale indre markedet.

Når det gjelder økonomisk vekst, har danskene signalisert at de ønsker å gjøre grønn vekst og grønne arbeidsplasser til EUs prioriterte områder. Danmark ønsker å motvirke utviklingen der klimaendringer er henvist til sidelinjen til fordel for de økonomiske utfordringene. Danmark vil forhindre utviklingen der Europas ledende posisjon i å promotere miljøet skal bli overtatt av andre deler av verden, og ønsker å beholde klimaproblematikken høyt på EU-lovgivernes dagsorden. Som et konkret tiltak har iverksettelsen av energieffektiviseringsdirektivet blitt trukket fram som en sak Danmark vil prioritere.

Det danske næringslivet melder at et av deres hovedtemaer når Danmark overtar EU-formannskapet er den høye ungdomsarbeidsledigheten. Danskene vil promotere en såkalt vekselutdanning i EU-området. Denne typen utdannelse, som danskene har hatt suksess med på hjemmebane, kombinerer praksis og teoretisk utdanning.  Dette kan være med på å gi de unge kompetanse som næringslivet etterspør, og dermed være et godt tiltak mot ledighet blant unge i Europa.

Mot slutten av Danmarks formannskap vil kommisjonen lansere en ny langsiktig strategi for Flexicurity. Ideen bak velferdsmodellen som består av mer mobile, tryggere og mer dynamiske arbeidsmarkeder, sies å ha opprinnelse fra Danmark på 1990-tallet. Flexicurity regnes generelt som en forutsetning for at Europa skal forbli konkurransedyktig i det globale markedet. Modellen vil trolig bidra til å tiltrekke seg bedrifter ettersom det sikrer høyt kvalifisert arbeidskraft og på den måten bidrar til å sikre jobber, vekst og framgang.

Når det gjelder medlemskapsforhandlinger, ønsker Danmark å bidra til at Islands forhandlinger fortsetter i jevnt tempo (fremover). Ved å være medlem av EFTA og Schengen har Island allerede iverksatt mesteparten av de eksisterende regelverkene. Det forventes allikevel noen problemer innenfor fiskeri, det desidert viktigste politikkområdet for Island. Danmark forventer også framgang i medlemskapsforhandlingene med Montenegro og Makedonia.  

Når Danmark nå tar over EU-formannskapet etter Polen, er landet nummer to ut i en såkalt formannskapstroika, en gruppe på tre land som sammen koordinerer politikk og strategi i løpet av sine formannskapsperioder. Siste land ut i troikaen blir Kypros, som overtar formannskapet etter Danmark 1.juli.