ØKONOMI

EUs nye langtidsbudsjett: noe nytt på horisonten?

Denne uken åpnet Europakommisjonen formelt debatten om EUs neste flerårige finansielle rammeverk. De la onsdag fram et utkast som blant annet inneholder et kontroversielt forslag til EU-skatt. Dette skal bidra til å redusere nasjonale overføringer til EU. Forslaget til et samlet budsjett for perioden 2014-2020 innebærer en liten økning i forhold til foregående periode (2007-2013).

I debatten om det finansielle rammeverket må det tas hensyn til motstridende interesser. I desember i fjor sendte myndighetene i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Finland og Nederland et brev til kommisjonens president José Manuel Barroso der de ba om at EU-budsjettet skulle fryses, til minst 2020. Argumentet er at EU må følge opp medlemslandenes anstrengelser for å få kontroll på budsjettene med egne innsparinger. Kommissærene representerer ikke sine respektive land og deres syn, men det er ”tunge” medlemsland som har skrevet under dette brevet. På den andre siden har EU siden 2004 utvidet seg fra 15 til 27 medlemsland og fått en ny traktat som utvider områdene EU arbeider med. Det er rimelig å forestille seg at dette medfører nye utgifter.

I tillegg til dette har Frankrike presidentvalg i 2012. Dette fører til at kandidatene til presidentvalget, og i denne forbindelse særlig nåværende president Sarkozy, for enhver pris vil unngå å få landbrukssektoren mot seg. Frankrike er nemlig blant landene som får mest ut av EUs felles landbrukspolitikk. Samtidig som Frankrike altså er mot at budsjettet økes, ivrer landet for at landbruksbudsjettet skal komme på minst like høyt nivå som sist. Dette kommer antagelig til å vare til presidentvalget er over, noe som vil føre til at budsjettforhandlingene på EU-nivå utsettes og at budsjettvedtaket ikke kommer i land før mot slutten av 2012. Man bør heller ikke glemme at det også er valg i Tyskland i 2013. Der diskuteres EU og økonomi høylytt, særlig i forbindelse med krisen og berging av Hellas.

Innenfor dagens rammeverk tilsvarer EU-budsjettet litt mer enn 1 prosent av EUs samlede bruttonasjonalinntekt. Til sammenligning ligger medlemslandenes nasjonale budsjetter i gjennomsnitt på omtrent 40 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Brorparten av EU-budsjettet kommer fra direkteoverføringer fra medlemslandene. I trange økonomiske tider kan slike overføringer være vankelige(re) å forsvare og det har lenge vært diskutert nye finansieringsmuligheter for EU. Sist i oktober 2010 la kommisjonen fram en liste over mulige nye ”egne ressurser“. Tre var velkjente og besto i forslag til en EU-moms, energiskatt og skatt på bedriftsinntekter. Tre var nye: skatt på finansielle transaksjoner (European Financial Transaction Tax), skatt på flysektoren og inntekter fra auksjonering av CO2-utslippskvoter.

Kommisjonens forslag, som ble sendt til Europaparlamentet onsdag kveld, innebærer en økning av det totale EU-budsjettet fra 976 milliarder euro i forrige periode til 1025 milliarder euro i 2014-2020. Dette tilsvarer en økning på omtrent 5 prosent, men en nedgang i andelen av medlemslandenes bruttonasjonalinntekt fra 1,11 til 1,05 prosent, i tråd med budsjettkuttene i de europeiske landene. Samtidig har kommisjonen foreslått å ta noen budsjettposter ut av den syvårige budsjettrammen og finansiere dem på andre måter. Med disse inkludert ville det totale EU-budsjettet stå omtrent uendret på 1,11 prosent av medlemslandenes bruttonasjonalinntekt.

For å kunne redusere medlemslandenes direkteoverføringer har kommisjonen kommet med forslag til hvordan EU kan inndra skatt direkte, gjennom det som nå kalles en finanssektorskatt og/eller direkte EU-moms. I dag kommer en andel av EU-budsjettet tilsvarende 11 prosent, eller 14 milliarder euro, fra nasjonal moms. Ifølge kommisjonen vil en direkte EU-moms på 1 prosent bringe 41 milliarder euro inn i EU-budsjettet. Forslagene om direkte EU-skatt er kontroversielle og særlig Storbritannia stiller seg negativ.

Når det gjelder fordelingen mellom budsjettprioriteringer er kommisjonens forslag forholdsvis konservativt i forhold til de to største utgiftspostene, landbruk og regionalpolitikk, som ikke endres dramatisk. To nye områder vil få nye midler: EUs nye utenrikstjeneste og området for grensekontroll, sikkerhet og immigrasjon. Et nytt fond opprettes, Connecting Europe Facility. Fondet på 40 milliarder euro, pluss 10 milliarder fra Samhørighetsfondet, skal bidra til investeringer i paneuropeiske infrastrukturprosjekter. En første liste inneholder prosjekter innen transport, energi og IKT. Horizon 2020, arvtakeren etter blant annet rammeprogrammet for forskning, vil få 80 milliarder euro for å styrke Europas konkurranseevne. Norske myndigheter har i utgangspunktet ikke stilt seg udelt positive til økningen innenfor forskning fordi dette innebærer økte utgifter i forbindelse med deltagelse i de forskjellige programmene. NHO er positiv til styrking av forskning og utvikling og ser på dette som kilde til innovasjon, vekst og forbedret konkurranseevne.

De institusjonelle forhandlingene om budsjettrammene for 2014-2020 starter nå for alvor mellom kommisjonen, parlamentet og Rådet. Det dreier seg om en syvårig avtale institusjonene sammen må vedta. Kommisjonen har sendt et forslag i form av et utkast til forordning. Dette må få flertall i parlamentet før det kan gå til Rådet. I Rådet er enstemmig vedtak nødvendig. Forhandlingene vil finne sted under polsk, dansk og så kypriotisk formannskap i EU. Det forventes at Polen vil fokusere på politikkområdene bak budsjettet i løpet av formannskapet som starter i dag, mens danskene vil få jobben med å nå enighet i Rådet i første halvdel av 2012. I andre halvdel av 2012 blir det Kypros sin oppgave å komme til enighet med Parlamentet. Hvis ikke institusjonene kommer til enighet vil budsjettrammene for 2013 fortsatt gjelde. Det er på basis av den flerårige avtalen om budsjettrammene at de årlige, mer detaljerte budsjettforhandlingene i EU finner sted.