NHO Brussel vil i en serie artikler, kalt EU-programmer for næringslivet, presentere et utvalg av EU-programmer der Norge deltar. Artiklene vektlegger EU-programmer av betydning for norsk næringsliv og muligheter for deltagelse for norske bedrifter. Vi har invitert en rekke skribenter som har lang erfaring og god kunnskap om programmene det gjelder. Det vil også bli henvist til relevante kontaktpunkter og kilder for ytterligere informasjon om de enkelte programmene.

EUs program for konkurransedyktighet og innovasjon (CIP) 2007-2013

CIP er EUs program for å støtte innovasjon og bedre næringspolitikk. Det er et rammeprogram som inneholder en blanding av virkemidler. Noen delprogrammer er åpne for at bedrifter kan søke direkte finansiell støtte mens andre retter seg mot virkemiddelapparatet og myndighetene. Norge er med på programmet gjennom EØS-avtalen, og norske aktører kan delta på samme vilkår som aktører i EU.

Dette faktaarket gir en oversikt over de forskjellige elementene i programmet og nyttige kontaktpunkter.

Bakgrunn
EU innså på 2000-tallet at Europa tapte konkurransekraft i forhold til de viktigste konkurrentene USA og Japan. I tillegg kom veksten og konkurransen fra Kina, India og resten av Asia for fullt. EU ønsket å stimulere til strukturelle endringer i Europa og etablerte rammeprogrammet CIP som et virkemiddel for omstilling. Man ønsket spesielt å stimulere innovasjon, dvs. nye prosesser, produkter og tjenester som skaper fortjeneste og arbeidsplasser. Forskningsresultater må i større grad omsettes i nye produkter og tjenester.  Man ønsket også å bidra til bedre næringspolitikk og virkemiddelapparat ved å skape felles arenaer for å utveksle erfaringer, lære og inspirere til forandring.

Programmets størrelse
CIP har et totalt budsjett på 3,6 milliarder euro (nærmere NOK 30 milliarder) for perioden 2007-2013. Dette kan virke som et stort beløp, men pengene skal fordeles på 7 år og 27 medlemsland, samt noen ikke-medlemmer som Norge. Til sammenligning har EUs rammeprogram for forskning ca 50 milliarder euro i samme periode. I den store sammenhengen er det derfor relativt små midler som skal fordeles på mange underprogrammer. Forventningene til programmet må derfor tilpasses dette.

Programmets midler fordeles ikke nasjonalt. Eventuelle interesserte må søke på de konkrete utlysningene og konkurrerer på lik linje med andre søkere basert på de kriteriene som er etablert for hver utlysning. Siden programmet inneholder mange forskjellige elementer finnes det ingen sentral utlysning, men det finnes flere utlysninger på de forskjellige underprogrammene.

Programmets oppbygging
CIP er et rammeprogram som består av tre delprogrammer. Disse omhandler næringspolitikk, energi og IKT. Hvert av programmene har flere underprogrammer og tiltak, noe som gjør det komplisert å få full oversikt.

EIP – Entreprenørskap og innovasjonsprogrammet
Dette er det største delprogrammet og tar 60 prosent av CIP-budsjettet. Det har fire hovedelementer:

• Finansiell støtte

EU har etablert et sett med finansielle virkemidler som forvaltes av Det europeiske investeringsfondet (EIF) i Luxembourg. Omtrent halvparten av EIPs budsjett (ca EUR 1,1 milliarder på 7 år) brukes på disse tiltakene. Det er hovedsakelig to typer instrumenter: en garantiordning og en venturekapitalordning.

Det første tiltaket er en garantiordning som består i at banker kan gi lån med høyere risiko enn de ellers ville gjort. Dette fordrer at bankene er blitt med i ordningen etter søknad. I Norge er det kun Cultura Sparebank som er med og som tilbyr mikrokreditt. Ordningen er derfor ikke svært relevant for norske bedrifter men den har vist seg nyttig i de landene som har banker som er blitt med i ordningen. Det er ikke søknadsfrister og det er fremdeles mulig for norske finansinstitusjoner å søke om å bli med i ordningen.

Den andre ordningen er å støtte venturekapitalfond. Her går EIF inn med direkte investeringer i venturefond etter strenge kriterier. Ett kriterium er at EUs investering er kritisk for at fondet skal overleve og utvikle seg etter hensikten. Dette har ringvirkninger for de bedriftene som fondet investerer i og representerer risikovillig kapital for en rekke mindre og innovative bedrifter. Kroneksempelet til Kommisjonen er at Skype ble etablert ved hjelp av et slikt fond. Venturefond er dårlig utbredt i flere av EUs medlemsland og EU ønsker å utvikle dette markedet ytterligere. Selv om det eksisterer flere fond i Norge, er det også behov for denne type risikokapital her, og de europeiske erfaringene kan være viktige også i Norge.

• Støttetjenester for bedrifter

Ett av de viktigste tiltakene under EIP er etableringen av et europeisk nettverk av støttetjenester for næringslivet. Dette nettverket kalles Enterprise Europe Network (EEN) og Innovasjon Norge er norsk deltager. Nettverket gir informasjon om EUs lover og om støttemuligheter og bistand til partnersøk, teknologioverføring, internasjonalisering og innovasjon. Det er over 600 deltagere i nettverket som sitter på nyttig informasjon og som kan kontakte hverandre for å løse praktiske problemer. Denne tjenesten er antageligvis underkommunisert i Norge og bedrifter anbefales å benytte seg av denne gratis tjenesten for alle større eller mindre næringsrettede EU-spørsmål.

For mer informasjon om nettverket i Norge: Bedrift i EU
Informasjon om nettverket i Europa: Enterprise Europe Network

• Miljøinnovasjon (eco-innovation)

Dette programmet er et av de få tiltakene der bedrifter kan søke om direkte støtte. Programmet skal bidra til å forbedre miljøet og bruken av ressurser og skal bidra til å bringe nye produksjonsprosesser, nye produkter og nye tjenester ut i markedet. Prosjektene må representere noe nytt som har en klar overføringsverdi eller kunne benyttes av andre.

Noen av de prioriterte områdene er resirkulering, bærekraftige byggeprosesser og produkter, industrielle prosesser knyttet til mat og drikke og andre grønne markedsløsninger. Norske aktører ligger langt framme på dette området og bør ha gode muligheter til å nå opp, så fremt det dreier seg om nyskapende tiltak. Det lønner seg å inngå partnerskap med andre europeiske aktører, og Enterprise Europe Network kan hjelpe med dette. Utlysningene kommer normalt i april med frist i september hvert år. De årlige bevilgningene ligger på ca 250 millioner kroner totalt, og hvert prosjekt kan få opp til 6-7 millioner kroner i støtte. Dette er imidlertid et tiltak som Kommisjonen betrakter som svært vellykket så budsjettrammen og det tematiske omfanget er ventet å øke i fremtiden.

For mer informasjon:
I Norge: Bedrift i EU - Eco-Innovation
EUs informasjon: Eco-Innovation

• Policy-rettede tiltak innen innovasjon og entreprenørskap

Under denne samlebetegnelsen skjuler det seg et mylder av samarbeidsformer, nettverk, arenaer for erfaringsutveksling og innovasjonspolitiske tiltak. Innen innovasjonspolitikken er det etablert nettverk og partnerskap mellom offentlige og private aktører gjennom tiltak som Europe INNOVA og Pro Inno Europe. Noen av aktivitetene er analysearbeid, som det anerkjente European Innovation Scoreboard, tematiske paneler, støtte til klynge-samarbeid og konferanser. Det arrangeres en årlig europeisk SMB-uke og europeiske priser for godt entreprenørskap eller innovasjon. Norske prosjekter har for eksempel kommet høyt i konkurransen om European Enterprise Awards.

Innovasjon Norge er kontaktpunkt:
CIP - konkurranseevne og innovasjon

Energiprogrammet (Intelligent Energy Europe)
Energiprogrammet er et ikke-teknologisk program innen energiområdet og har årlige utlysninger. Programmet støtter konkrete tiltak som bidrar til bedre bruk av energi. Det er et viktig program for å oppnå europeiske målsetninger om reduserte klimagassutslipp og energipolitiske målsettinger. Budsjettet er imidlertid på under en milliard kroner per år og dermed relativt lite i forhold til behovet. Programmet har tre hovedprioriteter:

• Energieffektivitet og rasjonell bruk av energi, særlig i forhold til nye konstruksjonsteknikker for bygg
• Nye og fornybare energikilder
• Energi i transport for å fremme energieffektivitet og bruk av nye og fornybare energikilder i transport, særlig i byene.

Enova er norsk kontaktpunkt: Enova - Intelligent Energy-Europe II
Enova kan også bevilge forprosjekteringsstøtte.
Programmets hjemmeside: Intelligent Energy Europe

IKT-programmet (ICT-Policy Support Programme)
Dette programmet skal fremme innovative IKT-baserte tjenester og utnyttelse av digitalt innhold. Det har like stort budsjett som energiprogrammet og retter seg i hovedsak mot større pilotprosjekter som involverer flere partnere fra både offentlig og privat sektor. Det retter seg særlig mot større samfunnsutfordringer som klimaproblemene eller velferdsutfordringene. Aktuelle utfordringer er mangel på interoperabilitet der forskjellige systemer ikke kommuniserer på grunn av forskjellige IT-systemer. Markedsfragmentering er en annen utfordring.

Noen av temaene er IKT for helse, aldring og inkludering, digitale bibliotek, bedre offentlige tjenester (e-forvaltning) og IKT i forhold til energieffektivisering og smart mobilitet, samt flerspråklige nett-tjenester og utvikling av internett. Midlene skal ikke gå til forskning, men bidra til raskere utprøving og spredning av eksisterende teknologi. Det utlyses midler hvert år. Utlysningen består av et program med spesifikasjon av områder og hva som ønskes oppnådd samt en angivelse av hva slags prosjekter som kan være aktuelle.

Et typisk ICT PSP-prosjekt er stort, går over 2-3 år, og involverer miljøer i mange land – både private og offentlige. I mange tilfeller må offentlige aktører ha en sentral rolle i prosjektene, for å sikre utbredelse av prosjektresultater og tilstrekkelig påvirkning på nasjonal politikk. Som resultat av utlysningene i 2007, 2008 og 2009 har 80 søkerkonsortier inngått kontrakt med Europakommisjonen. Norske miljøer har deltatt i 17 av disse, i et par prosjekter også som sentral prosjektkoordinator.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er nasjonalt kontaktpunkt: Konkurranse og innovasjon - CIP
Faktaark: ICT Policy Support Programme
Programmets hjemmeside: ICT Policy Support Programme

Andre informasjonskilder og lenker:
Innovasjon Norge utgir et månedlig elektronisk nyhetsbrev som bringer informasjon om aktiviteter og utlysninger knyttet til CIP: Innblikk
Europakommisjonens hjemmeside om CIP: Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP)

Skrevet av: Tore Myhre, Avdelingsdirektør Innovasjon og Næringsutvikling, NHO, og tidligere nasjonal ekspert i Europakommisjonen.