Du er her:

NHO Brussel vil i en serie artikler, kalt EU-programmer for næringslivet, presentere et utvalg av EU-programmer der Norge deltar. Artiklene vektlegger EU-programmer av betydning for norsk næringsliv og muligheter for deltagelse for norske bedrifter. Vi har invitert en rekke skribenter som har lang erfaring og god kunnskap om programmene det gjelder. Det vil også bli henvist til relevante kontaktpunkter og kilder for ytterligere informasjon om de enkelte programmene.:

EUs program for territorielt samarbeid: INTERREG

Publisert:31.05.11

Interreg er EUs programmer for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmene er tverrsektorielle, og omfatter tema som næringsutvikling, kompetanse, IKT, områdeutvikling, samferdsel, miljø og kultur. Det gis ikke direkte bedriftsstøtte gjennom programmene, men til prosjekter hvor bedrifter kan delta, ofte i partnerskap med regionale myndigheter og kunnskapsmiljøer. Prosjektene gir bedriftene merverdi ofte i form av nye nettverk og kompetanseutvikling.

Bakgrunn

Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996. Det har lagt til rette for oppbygging av sosiale og kulturelle fellesskap og har gjennom dette medvirket til en mer balansert utvikling og integrasjon i Europa. Gjennom dette samarbeidet og erfaringsutveksling med andre land og regioner i Europa kan Norge få impulser til åvidereutvikle norsk regionalpolitikk, styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktørog stimulere til næringsutvikling i regioner og distrikter.

Interreg er en del av EUs regionalpolitikk som ikke er en del av EØS-avtalen. Norsk deltakelse skjer derfor på frivillig basis.

Programmets omfang og oppbygning

Interreg-programmene finansieres med strukturfondsmidler fra EU sin side, og utgjør om lag 7,8 milliarder Euro tilsvarende 2.5 % av budsjettet for Cohesion Policy. Den norske statlige andelen av det europeiske territorielle samarbeidet over hele programperioden 2007 til 2013 er på om lag 730 millioner kroner.

Interreg består av tre programområder delt inn etter geografi, som i sin tur omfatter en rekke delprogrammer og enkeltprosjekter. En stor del av programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si at prosjektdeltakerne må befinne seg i regioner som grenser til hverandre på tvers av nasjonalgrenser. For Norge betyr dette samarbeid med grenselandene Sverige, Finland, Russland og Danmark. I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Prioriterte innsatsområder for de grenseregionale programmene er blant annet økt økonomisk vekst i regionene, forskning og utvikling og grenseoverskridende fellesskap og samhørighet.

Andre programmer krever også samarbeid mellom prosjektdeltakere i regioner på tvers av landegrenser, men de behøver ikke nødvendigvis å grense til hverandre. Disse programmene omfatter også land i Storbritannia. På kartet nedenfor illustreres de geografiske avgrensningene for hvert program:

 

I tabellen nedenfor finnes en oversikt over Interreg-programmene som er relevante for næringslivet å delta i:

Grenseregionale programmer

(A-programmer)

Transnasjonale programmer

(B-programmer)

Botnia-Atlantica

Nordlig periferi

Kolarctic

Nordsjøregionen

Nord -Nord Sapmi

Østersjøregionen

Sverige-Norge programmene

 

Øresund-Kattegat-Skagerrak

Interreg IVC  - innovation and environment

Prioriterte innsatsområder for de grenseregionale programmene er blant annet økt økonomisk vekst i regionene, forskning og utvikling og grenseoverskridende fellesskap og samhørighet. For de transnasjonale programmene er blant annet økt konkurransekraft, bærekraftig forvaltning av ressursene og styrking av rurale områder.

Nasjonale kontaktpunkt – en god start

Søknad om deltakelse i EU-programmer kan ofte være en utfordrende prosess. Kompliserte søknadsskjemaer, krav til søker og administrative rutiner kan være både tid- og ressurskrevende å sette seg inn i. Hvert program har derfor en kontaktperson, ofte en administrativt ansatt i fylkeskommunen, med god kjennskap til formalkrav, og kan også gi tips om partnersøk m.m. Programmene arrangerer også informasjonsmøter som blir informert om gjennom programmenes hjemmesider og på www.interreg.no. Søknadsfrister varierer fra program til program.

Før man vurderer deltakelse, bør man derfor

  1. Finne ut hvilke program man kan delta i på geografisk grunnlag
  2. Undersøke om prosjektideen er relevant innenfor de tematiske prioriteringene
  3. Ta kontakt med programmets kontaktpunkt for mer informasjon.

Noen prosjekteksempler

Per i dag er det registrert norske partnere i 325 ulike interreg-prosjekter i denne perioden (2007-2013). Nedenfor gis eksempler på prosjekter som er/har vært viktige for næringsutvikling:

Cluster for accellerator technology

Cluster for accellerator technology er et prosjekt finansiert gjennom Interreg IVA – Øresund-Kattegat-Skagerrak programmet. Prosjektet gir norske bedrifter muligheten til å ta del i den høyteknologiske utviklingen og kunnskapen knyttet til store partikkelforskningsanlegg som MAX IV og ESS i Lund i Sverige. Mer om prosjektether.

Women in Business

Gjennom dette prosjektet har det blitt dannet et kunnskapsnettverk som består av kvinnelige gründere, virkemiddelapparatet og forskere. Formålet er å øke andelen kvinnelige entreprenører i Skandinavia. Det internasjonale samarbeidet har bl.a. ført til nye forretningsavtaler mellom gründerkvinner på tvers av landegrensene. Mer om prosjektet her.

Connect Baltic Sea Region

Formålet med dette prosjektet har vært å stimulere til nye bedriftsetableringer og skape arbeidsplasser i kunnskapsintensive næringer ved å knytte entreprenører og innovatører med FoU-miljøer, tjenestetilbydere og kapital. Prosjektet ble avsluttet i 2010, og norsk prosjekteier var Oslo Teknopol. Mer om prosjektet her.

Territorielt samarbeid– et viktig virkemiddel i EUs fremtidige regionalpolitikk

Kommisjonen la i november 2010 fram den 5. samhørighetsrapporten som inneholder Kommisjonens forslag til innhold og organisering av EUs regionalpolitikk i neste periode 2014 – 2020. I rapporten gis det signaler om at territorielt samarbeid gjennom Interreg videreføres i hovedsak som i dag. Dette forutsetter samtidig en gjennomgang og forenkling av regelverket for dette målområdet og færre prioriterte målområder.

Regionalpolitikken sees på som et viktig instrument for å oppnå målene i Europas langtidsstrategi ”Europa 2020” om smart, bærekraftig og inkluderende vekst, og det kan derfor ventes en tematisk konsentrasjon rundt disse temaene i retningslinjene for ny periode. 

Resultater fra Interreg

I en evaluering av INTERREG for hele det europeiske området i forrige periode viser at programmene bidro til

  • å skape eller redde 115 200 arbeidsplasser og 5800 nye bedrifter, og ytterligere 3900 bedrifter fikk støtte
  • 544 000 personer deltok på arrangementer eller i samarbeidsaktiviteter
  • 12 000 nettverk ble etablert og 63 000 avtaler inngått
  • Over 18 000 km veg, jernbane eller stier ble bygd eller oppgradert i grenseregioner og investeringer i miljø og kommunikasjoner ble gjennomført. 25 000 lokale og lokale initiativ ble støttet

Samtidig viste evalueringen at det i fremtidig design og gjennomføring av INTERREG er behov for forbedringer i forhold til bl.a. forenkling av regelverket, mer fokuserte strategier og bedre koordinering med andre EU-programmer..

Nyttige informasjonskilder

På Interreg.no kan du lese nyheter om Interreg, og bli abonnent på Interregs nyhetsbrev. Du vil også finne en oversikt over prosjekter med norsk deltakelse i prosjektbanken, oversikt over kontaktpersoner for Interreg i Norge, samt kalender med informasjon om søknadsfrister, seminarer m.m.

Les også om programmet på Kommisjonens hjemmeside. 

Skrevet av Ingrid Wik, rådgiver, Kommunal- og regionaldepartmentet. Tidligere erfaring fra EU-kommisjonen, DG Regio.

KONTAKT OSS

TIPS ANDRE

Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips andre om denne artikkelen