Resultattavlen for Det indre marked

Norge best i klassen?

Europakommisjonen og ESA, EFTAs overvåkingsorgan, la nylig frem sine halvårlige resultattavler over situasjonen for gjennomføring av EU-direktiver og -forordninger i hele EØS-området. Denne gangen viser begge resultattavlene at andelen direktiver som ikke er implementert i nasjonal lovgivning for første gang er under 1 prosent, men heller ikke denne resultattavlen kan bekrefte den ofte uttalte påstanden om at Norge er best i klassen.

Andelen direktiver som ikke er implementert i nasjonal lovgivning er nå (gjennomsnittlig) 0,7 prosent i ”begge leire”. Norge, som har 0,5 prosent ”utestående” ligger på delt 11. plass sammen med fire andre land – og det er 10 land som gjør det bedre enn oss.  Norge har økt andel direktiver som ikke er implementert til rett tid med 2 siden den forrige resultattavlen som kom i juli i fjor. Når vi ser nærmere på hvor store forsinkelsene er så er EU- og EFTA-landene på samme nivå. Norge har ingen direktiver som er forsinket mer enn 2 år – det er likt med 11 EU-land. 

Viktigere enn å implementere indre marked-lovgivningen i nasjonal lovgivning til rett tid er imidlertid hvordan bestemmelsene er implementert, dvs. kvaliteten på gjennomføringen av regelverket i nasjonal lov.  En indikasjon på hvor ”landet ligger” i denne sammenheng vil være å se på antall overtredelsessaker som er rettet mot landene.   EFTA-landene samlet har relativt få antall saker sammenlignet med saker mot EU-landene. Kanskje ikke så overraskende, tatt antall land i betraktning.  Bryter vi det ned på enkeltland, ser vi imidlertid at Norge heller ikke her er best i klassen.  Norge har en økning i antall saker mot seg på 33 prosent.  Dette er samme prosentvis økning i antall saker som er rettet mot for eksempel Romania, Bulgaria, Ungarn, Tsjekkia av de nye medlemslandene – og bl.a. Portugal, Irland og Hellas av de ”gamle”. Norge har 16 pågående saker om feil nasjonal gjennomføring – 7 medlemsland er bedre – 20 dårligere. 

Når det gjelder tiden det tar før problemet er løst (i prosessen i Kommisjonen eller ESA – før evt. videre behandling i EU- eller EFTA-domstolen) er gjennomsnittet i EFTA 30 måneder, i EU (15) er det 28 måneder og i EU (12), dvs. gjennomsnittet for de 12 sist ankomne EU-medlemmene, tar det kun 16 måneder før problemene er løst.  Og hvordan er Norge plassert her?  Vi er dårligst!  Med 33 måneder før problemet er løst ligger vi på siste plass.  Overraskende nok deles den plassen imidlertid med Danmark – noe Kommisjonen mener er oppsiktsvekkende når man tar i betraktning at Danmark har lavest antall saker for brudd på regelverket rettet mot seg. 

Dette gjaldt nasjonal gjennomføring av direktiver.  ESA har i sin resultattavle også en gjennomgang av situasjonen når det gjelder gjennomføring av forordninger i EFTA/EØS-landene.  Slike har direkte virkning i EU-landene når de er vedtatt og publisert.  I Norge (og Island) derimot, må de gjennom nasjonal lovgivningsprosess.  Til tross for at forordninger også skal gjennomføres i EFTA/EØS-landene ”ord for ord” må de gjennom nasjonal lovgivningsprosess. Det medfører at forordningene skal oversettes, sendes på høring, og fremlegges Stortinget før de vedtas og får virkning her. Dette tar tid. Det beklagelige er imidlertid at det nå er en økning i forsinkelsene i EFTA-landene. For Norges vedkommende er det en dobling – fra 7 forsinkede forordninger ved forrige resultattavle i juli i fjor, til 15 nå. Dette er svært beklagelig.  Ett eksempel som vil føre til ytterligere økning i forsinkelser hos oss er det nye regelverket for den frie vareflyten i det indre marked, et område som er svært viktig for norsk næringsliv. Her er det to, svært viktige nye forordinger, som allerede er gjeldende i EUs indre marked, men som ikke vil kunne ha virkning hos oss før tidligst i begynnelsen av neste år.

Resultattavlen viser at det fremdeles er mye å ta tak i for at det indre marked skal kunne fungere optimalt. Forsinket eller feil implementering av regelverk, og altfor lang tid på å løse problemene som oppstår ved feil implementering er problematisk for næringslivet og skaper usikkerhet i stedet for forutsigbarhet. Norske myndigheter bør gjøre sitt ytterste for å bedre situasjonen på de områdene der vi ligger etter.