Norske aviser må nyansere bildet!

Hvert halvår legger Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, frem resultattavler for implementering av EU-direktiver i det indre marked. De siste årene har Norge fått ry på seg å være flinkeste piken i klassen. Deler av denne rosen er fullt fortjent, men norske journalister må lære seg å nyansere bildet.

Den siste resultattavlen, som kom torsdag i forrige uke, viser at Norge nok en gang scorer bra på gjennomføring av direktiver innen tidsfristen, selv om vi gjør det dårligere nå enn sist. Fra forrige målings 2. plass er det nå syv land som gjør det bedre enn oss, og Norge klarer så vidt EUs mål på maksimum 1% gjennomføringsunderskudd.

For at innbyggerne og bedriftene skal få fullt utbytte av det indre markedet, med fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer, er det flere faktorer som må være oppfylt. EØS-regelverk implementeres innenfor de frister som er satt er én viktig faktor. Utvikling av felles regelverk er viktig for å bygge ned barrierer over landegrensene, men det er også viktig at regelverket utformes på en måte som ikke skaper nye barrierer eller byrder for innbyggerne og bedriftene. Det er med andre ord ikke nok at myndighetene implementerer direktiver til rett tid, det er like viktig at de implementeres på en måte som gjenspeiler lovgivers hensikt med reguleringen. Resultattavlen til ESA og Europakommisjonen sier lite om kvaliteten på regelverket som innføres nasjonalt.

EØS-regelverket kommer enten i form av et direktiv (en rettsakt som pålegger statene å innføre den lovgivning som er nødvendig for å oppfylle direktivets intensjon), en forordning (en rettsakt som oversettes direkte slik at regelen blir helt lik i alle EU/EØS-land) eller et vedtak. Siden forordninger har direkte virkning i EUs medlemsstater og trer i kraft kort tid etter at de er vedtatt i EU er det ikke relevant å trekke frem disse i resultattavlen. For Norges del derimot, er dette i høyeste grad en del av bildet. EUs forordninger må gjennom vanlige lovgivningsprosedyrer før de blir gjeldende i Norge. Dette fører til forsinkelser, og dermed ulik rettstilstand i EØS-området, noe som kan true norske markedsposisjoner.

Kjemikalieforordningen REACH trådte i kraft i Norge ett år etter den trådte i kraft i EU. Det foreligger ikke dokumentert i hvor stor grad norske eksportører mistet kunder i påvente av avklaringen om å innlemme REACH i EØS, men det skapte usikkerhet og betydelig merarbeid å forsøke å overbevise kunder om at Norge ville være på innsiden av REACH i rett tid. NHO er positive til økt brukt av forordninger i EU, da dette fører til et likt regelverk i hele det indre marked, men det byr på også på større utfordringer for et utenforland som Norge, med mindre vi får en raskere implementering av forordninger hos oss.

At Norge har fokus på å implementere direktiver til rett tid, er selvsagt positivt, men det viser ikke det hele og sanne bildet. Norske journalister kunne med fordel nyansert dette bildet.