Polen opp til eksamen

Syv år er gått siden Polen ble inkludert i EU-fellesskapet og tiden er inne for det tidligere østblokklandet å vise om de har vært en flittig EU-elev. Første juli overtar Polen for første gang formannskapet i EU, og landets evner til å være vert vil bli testet.

Som EUs sjette største medlem og blant landene i Europa med høyest økonomisk vekst, kan Polen øve betydelig innflytelse og promotere seg selv hvis de spiller kortene sine riktig. For at de skal nå i mål med sitt ambisiøse formannskapsprogram er det imidlertid flere utfordringer som må møtes.

Rådets roterende formannskap tildeles medlemsstatene i perioder på seks måneder. Hovedoppgavene er å lede og organisere rådets arbeid, håndtere koordinasjonen med de andre EU-institusjonene og representere EU i internasjonale sammenhenger. Dette er ikke minst en enorm administrativ oppgave da det skal holdes rundt300 møter med politikere og tjenestemenn fra hele Europa, rundt 250 arbeidsgrupper skal ledes og administreres og ni av ti avdelinger i rådet vil bli ledet av polske ministere. Nøye planlegging i god tid er en forutsetning for suksess og Polen har jobbet med oppgaven helt siden 2007.

Lisboa-traktaten, som trådde i kraft i desember 2009, har innskrenket formannskapenes innflytelse kraftig. Før traktaten kunne nasjonale statsministere og utenriksministere - uansett landets størrelse eller status – sole seg i rampelyset et halvt år i toppmøter med verdens ledere og uttale seg om alt fra styresystemet i Kina til menneskerettighetene i Tyrkia, alt i EUs navn. Lisboa-traktaten gjorde slutt på dette ved etableringen av en fast president og utenriksminister i rådet. Når dette er sagt, er formannskapene fremdeles svært prestisjefulle og gir fortsatt mulighet til å sette sine prioriteringer på dagsordenen.

Polen la den 31. mai frem et ambisiøst formannskapsprogram med tre hovedprioriteringer: ’Europeisk integrasjon som kilde til vekst’, ’Et sikkert Europa’ og ’Et åpent Europa’. Det viktigste vil ifølge programmet være å sikre raskere økonomisk vekst og forsterke EUs politiske fellesskap. Dette vil de gjøre gjennom videre utvikling av det indre marked og det finansielle rammeverket for 2014-2020. Elektroniske tjenester og vilkårene for små og mellomstore bedrifter er saker de vil sette søkelyset på. Et sikkert Europa fokuserer på økonomisk sikkerhet, mat- og energisikkerhet samt forsvar. Polen har satt som prioriteringer å forbedre den makroøkonomiske sikkerheten og bedre den økonomiske styringen i EU, utvikle en ekstern energistrategi, reformere EUs felles landsbrukspolitikk (CAP), gjøre grensekontrollbyrået Frontex mer effektivt og styrke det sivile og militære samarbeidet i Europa. Et åpent Europa vil mer konkret si utvidelse av EU og økt samarbeid med EUs naboland, først og fremst i øst. Et toppmøte om det såkalte Eastern Partnership vil bli arrangert og Polen har som mål å fullføre medlemskapsforhandlingene med Kroatia. Den siste tidens utvikling i Nord-Afrika har gjort at også naboskapet i sør er kommet på dagsordenen. Viktige energi-, klima- og miljøspørsmål er temaer som ikke er vektlagt, men med tanke på at Polen er et land hvor 94 % av all elektrisitetproduksjon kommer fra kullkraft er dette kanskje ikke så overraskende.

Den økonomiske krisen har gjort at troen på EU og eurosonen har fått en knekk. I Polen er imidlertid EU-optimismen fortsatt sterk og landet gjør det økonomisk bra med en vekst på 3,8 prosent i 2010. Polen er også et land hvor små og mellomstore bedrifter og entreprenører, en sektor av næringslivet EU har gjort til en viktig prioritering for EU generelt, har mange suksesshistorier. Europaparlamentets president Jerzy Buzek, som selv er polsk, har derfor uttalt at han håper formannskapet kan bidra til å spre den polske optimismen og entreprenørskapsånden til resten av Europa.

Medlemsstatene som har hatt formannskapene etter Lisboa-traktaten har fortsatt ikke fått ordentlig på plass hva de nye reglene innebærer i forhold til rollen som formannskapsvert. Spania, som var først ute, var i stor grad distrahert av sine egne økonomiske bekymringer og etterfølgende Belgia som var, og fortsatt er, uten en nasjonal regjering hadde ingen betenkeligheter med å gi førersetet til Van Rompuy, som selv er belgisk. Ungarns formannskap denne våren har også i stor grad vært overskygget av nasjonale saker og Ungarn er i tillegg et forholdsvis lite EU-medlem. Analytikere spår derfor at Polen vil være det første landet til virkelig å teste om store EU-medlemmer er villige til å ’bare’ være vert og la rådets president, Van Rumpuy, styre showet. Å finne riktig rolle vil derfor bli en utfordring for Polen.

Videre er det blitt uttrykt bekymring over om høstens parlamentsvalg i Polen vil stjele oppmerksomheten fra formannskapet. Polens regjering har selv uttalt at det ikke vil være et problem, men med en valgkamp som starter i september/ oktober sier det seg selv at det vil bli mindre tid til formannskapets prioriteringer for polske politikere. Ministre som både er involvert i formannskapet og valgkamp vil kunne få problemer med å stille på rådsmøter, som i sine varierte former er avgjørende for et formannskaps suksess. Medlemsland som har formannskap i andre halvdel av året har i utgangspunktet kortere tid på å gjennomføre programmet sitt, dette fordi juli og august regnes som feriemåneder og desember kortes ned på grunn av juletiden. Med et parlamentsvalg på dagsordenen i tillegg kan man spørre seg hvor mye tid som gjenstår for de polske myndighetene til å fokusere på formannskapet.

Selv om polske myndigheter har uttrykt at Polens intensjon er å opptre som en rettferdig megler i tvister og at landet ønsker å vise sin evne til å arbeide for EU-fellesskapet, blir det spennende å se om Polen klarer å legge nasjonale interesser til side og om de kommer i mål med de svært viktige, men også tunge og vanskelige punktene de har satt som prioriteringer i formannskapsprogrammet. I en vanskelig tid for EU håper vi alle at Polen ikke bare består, men avlegger en god eksamen når de for første gang testes som formannskapsvert.

Skrevet av Anne Ragnhild Sanderud