Fakta

Regelforenkling har i årevis vært en del av næringspolitikken. Flere regjeringer har hatt som ambisjon om å sørge for at reglene for bedriftene blir så enkle og gode som mulig.

Lover og regler påfører bedriftene flere typer av direkte kostnader:

• Finansielle (skatter, avgifter, gebyrer)
• Etterlevelse (til oppfyllelse av materielle regler eller innholdsregler)
• Administrative (til oppfyllelse av informasjonskrav)

I tillegg til disse kostnadene, har bedriftene mer indirekte kostnader knyttet til f.eks. å sette seg inn i reglene, offentlige tilsyn/inspeksjoner og tvistesaker med myndighetene.

2006-2008: Kartlegging av administrative kostnader
I 2006 startet regjeringen arbeidet med å kartlegge de administrative kostnadene for bedriftene, dvs de kostnadene som påløper på grunn av offentlige informasjonskrav. En slik kartlegging hadde aldri vært gjort tidligere i Norge. Med informasjonskrav sikter man til offentlige pålegg om å

• finne frem til,
• dokumentere,
• lagre,
• gjøre tilgjengelig eller
• rapportere

informasjon til det offentlige eller tredjepart. Dette er altså langt videre enn det såkalte skjemaveldet, som gjelder innrapportering til det offentlige, enten det er laget skjema for dette formålet eller ikke.

Informasjonskravene kan deles i tre grupper:
Dokumentasjonskrav: krav om å fremskaffe, dokumentere, gjøre tilgjengelig og lagre informasjon.
Innrapporteringskrav: krav om å rapportere informasjon til det offentlige.
Opplysningsplikt til tredje part: krav om at bedrifter skal gi opplysninger til private.

Standardkostmodellen brukes til å måle administrative kostnader
Standardkostmodellen, som har vært brukt i mange land, består kort sagt av fire elementer:

• Populasjon: Antall bedrifter som er omfattet av informasjonskravet
• Hyppighet/frekvens: Hvor mange ganger årlig informasjonskravet må oppfylles
• Tidsbruk: Den tiden bedriften bruker på å oppfylle informasjonskravet én gang
• Timelønn: Bedriftens kostnad ved å dekke lønnen til den personen som oppfyller informasjonskravet. Hvis det er normalt for bedriftene å outsource dette arbeidet, er det prisen på disse tjenestene som inngår i Standardkostmodellen.

Eksempel: Etter aksjeloven skal alle aksjeselskaper holde ordinær generalforsamling én gang hvert år. Det skal sendes ut en skriftlig innkalling til dette møtet, og innkallingen skal ha et nærmere bestemt innhold. Ved målingen ble det lagt til grunn at det var 157 069 aksjeselskaper. For et møte uten spesielle saker, har man lagt til grunn at hvert selskap bruker to timer til å forberede innkallingen med vedlegg. Det er angitt at det typisk er ledere som er involvert i arbeidet, og at timekostnaden er 325 kroner. Ved bruk av Standardkostmodellen blir de årlige administrative kostnadene for å utforme innkallinger for aksjeselskaper 102 050 000 kroner:
157 069 x 1 gang x 2 timer x 325 kr/time

Den første fasen av arbeidet består i å finne frem til alle lover og forskrifter av relevans for næringslivet per et tidspunkt (nullpunktet). Deretter finner man frem til de informasjonskravene disse lovene og forskriftene inneholder. Så intervjuer man bedrifter som er omfattet av reglene, om hvordan informasjonskravene i praksis etterleves. Standardkostmodellen er altså ikke en statistisk metode.

Resultatene av kartleggingen for 2006
I alt 337 lover og forskrifter inngikk i kartleggingen. Man fant frem til over 1 600 informasjonskrav i disse reglene. En rekke informasjonkrav ble holdt utenfor, bl.a. fordi kostnadene ble regnet som marginale (under 100 000 kroner per år), det ikke var mulig å måle kostnadene eller forenkling ikke var mulig eller ønskelig. Lokale forskrifter – gitt av kommuner og fylkeskommuner – ble ikke inkludert. Heller ikke regler som forvaltes av Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet var omfattet av kartleggingen.

Deretter ble nesten 1 000 bedrifter intervjuet om hvordan de oppfylte disse kravene.

Resultatene fra kartleggingen ble lagt frem i januar 2008, og viste da at de samlede kostnadene for bedriftene var rundt 57 milliarder kroner i 2006. Deler av kartleggingen ble senere justert, slik at tallet ble 54,35 milliarder kroner. Nedjusteringen var en konsekvens av endrede målemetoder, og ikke av forenklingstiltak.

Listen over de informasjonskravene som koster over 200 mill kroner, viste at det er 28 slike krav, som gjelder 3/4 av de samlede kostnadene. En stor del av kostnadene er knyttet til bokføring og regnskap. F.eks. brukte bedriftene 20 mrd kroner til dokumentasjon og registrering av bokføringspliktige opplysninger. Området bokføring, regnskap og revisjon ble anslått til å utgjøre over 80 prosent av de samlede kostnadene.

Det ble også anslått at ca 38 prosent av kostnadene gjaldt mikrobedriftene (de med færre enn fem ansatte). Tilsvarende anslag ble ikke gitt for de bedriftene som regnes som små og mellomstore.

 Kartleggingen viste videre at under 1/5 av kostnadene som påløp, fulgte av EØS- eller andre internasjonale regler. Reglenes opphav har betydning for hvilke muligheter norske myndigheter har til å endre reglene.

Som en del av kartleggingen ble bedriftene også spurt om i hvilken grad de selv brukte den informasjonen de måtte fremskaffe mv. Av de totale kostnadene, ble det anslått at 84 prosent i stor grad nyttes internt. Samfunnsnytten av informasjonskravene er ikke målt.

Oppdaterte kartlegging i 2008
I 2009 målte man kostnadene på ny, for å undersøke utviklingen i perioden fra nullpunktet 1. September 2006 til samme dato i 2009. I statsbudsjettet for 2010 varslet Nærings- og handelsdepartementet at kostnadene var redusert med (netto) 200-300 millioner kroner. De endelige, oppdaterte tallene ble lagt frem i februar 2010. De viste at:

• de samlede rapporteringsforpliktelsene nå beløp seg til 54,06 mrd kroner
• 131 informasjonskrav var nye
• 102 informasjonskrav var endret
• 30 informasjonskrav var opphevet
• 124 av endringene hadde gitt bedriftene økte kostnader med 306 millioner kroner
• 91 endringer hadde gitt 594 mill kroner i reduserte kostnader
• Bedriftene hadde i perioden hatt rundt 286 mill kroner i kostnader for å omstille seg til endringene
• Andelen av de administrative kostnadene som påløper for mikrobedriftene, er redusert fra 38 til 37,5 prosent i perioden

 De administrative kostnadene var samlet sett redusert med 288 mill kroner i treårsperioden, som tilsvarer 0,52 prosent, eller 0,18 prosent per år.

Oppgaveregisterets målinger
Oppgaveregisteret ble åpnet i 1997, og inngår i Brønnøysundregistrene.

Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, og finne muligheter for samordning og forenkling. Målet er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Registeret utarbeider årlig en belastningsstatistikk, som viser bedriftenes tidsbruk når det gjelder innrapportering til statlige myndigheter. Per 31. desember 2008 hadde Oppgaveregisteret oversikt over 767 statlige skjema, og det var mulig å rapportere elektronisk gjennom 371 av dem. Det er beregnet at rundt 4 600 årsverk går med på å fylle ut de statlige skjemaene.

Altinn
Altinnportalen er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med næringslivet.

Av de totale innrapporteringskostnadene på rundt 13 mrd kroner i 2009, gjaldt rett over 40 prosent rapportering gjennom Altinn. Fortsatt er manuell rapportering (ved brev eller faks) dominerende, med en andel på over 55 prosent.