NHO mener

Lover og regler er nødvendige. Men bedriftene er opptatt av reglene må være så enkle og gode som mulige. Regelforenkling har vært en del av den uttalte næringspolitikken i mange år. Og temaet er fortsatt aktuelt: Så sent som i februar 2010 satte NHOs medlemmer temaet på plass nr. 2 på listen over viktige rammebetingelser.

Regelforenkling = politisk handling
Stortinget og regjeringen står for nesten all regelproduksjonen i Norge. Det er derfor bare politikerne som kan gjøre reglene enklere og sørge for at nye regler tar hensyn til de som skal etterleve dem, nemlig bedriftene. 

NHO mener at regjeringen må sende en melding til Stortinget hvert år om forenklingsarbeidet, slik at det blir synlig for politikerne og omverdenen hva regjeringen og Stortinget ønsker og faktisk gjør. 

Målingene i både 2006 og 2008 viser at bedriftene i Norge bruker over 54 milliarder kroner hvert år på å oppfylle ulike offentlige informasjonskrav. Disse informasjonskravene er langt mer enn det som tradisjonelt har vært kalt ”skjemavelde”. I tillegg kommer kostnader til alle krav som ikke gjelder rapporterting. 

Tallfest et mål for regelforenkling
NHO mener at det må settes et mål på 25 prosents reduksjon av de administrative kostnadene som påføres bedriftene. Uten noe slikt mål blir politikerne ikke ansvarliggjort. Regjeringen har ”betydelig reduksjon” som mål, og det har vist seg at dette utgangspunktet ikke gir resultater. Fortsetter forenklingsarbeidet i dagens tempo, vil det ta 140 år å nå et kuttmål på 25 prosent. 

EU og alle EU-landene har satt konkrete mål, på mellom 15 og 30 prosent, og OECD mener det er et suksesskriterium at det settes et slikt mål. 

En reduksjon på 25 prosent vil spare bedriftene for 13,5 milliarder kroner ved oppfyllelse av offentlige informasjonskrav. 

NHO mener også at det er helt nødvendig at arbeidet med regelforenkling må forankres solid i Regjeringen, slik at hver enkelt statsråd for ansvaret for å oppnå resultater i sitt departement. 

Sørg for at nye regler er tilstrekkelig forberedt
NHO mener at det må opprettes en egen enhet som etterprøver at nye regler er godt nok forberedt. 

De som skal vedta regler, må ha alle fakta på bordet, slik at reglene blir mest mulig treffsikre. Regjeringen har laget en egen utredningsinstruks, som skal brukes ved forberedelsen av alle lover og regler. Instruksen går blant annet ut på at alle konsekvenser for bedriftene skal analyseres når man lager forslag til regler. Det er flere år siden Riksrevisjonen pekte på at denne instruksen ikke følges godt nok. 

Det bør etableres en offentlig, men uavhengig, enhet, som gjennomgår regelforslag for å se om konsekvensene av forslaget er godt nok analysert, slik de har gjort i Sverige med Regelrådet. En slik ordning vil føre til at de som forbereder regler, i større grad sørger for å følge regjeringens egen instruks. Et regelråd vil ikke byråkratisere regelprosesser, fordi det ikke er snakk om å påvirke reglenes innhold, kun undersøke om innholdet er forberedt godt nok.

Gjennomføre konkrete tiltak
For det første finnes det tiltak som betyr noe for mange bedrifter. For eksempel har vi over 210 000 aksjeselskaper, som aller er underlagt aksjeloven, foretaksregisterloven, bokføringsloven, regnskapsloven og revisorloven. For det annet finnes det tiltak som gjelder mye for færre bedrifter. 

De mindre bedriftene belastes med en relativt større del av de lovpålagte kostnadene enn de andre bedriftene. Det er derfor rimelig at en forenklingsinnsats særlig kommer de mindre bedriftene til gode. 

NHO mener at enkelte tiltak kan spare mange bedrifter for kostnader: 

• Gjør revisjon frivillig for bedrifter som har lavere omsetning enn fem millioner kroner
• Lag en aksjelov som tar utgangspunkt i at de aller fleste aksjeselskapene i Norge er ganske små
• Forenkle reglene om bokføring, og halver oppbevaringstiden for en del regnskapsmateriale
• Utform regnskapsloven slik at de mindre bedriftene slipper detaljerte krav som likevel ikke er relevante for dem