Ordliste

ABC-reguleringer
Informasjonskravene kan deles inn i tre kategorier: A, B og C.

A: Informasjonskrav som fullt ut følger av EU-regler eller andre internasjonale
forpliktelser.
B: Informasjonskrav som følger av EU-regler eller andre internasjonale forpliktelser,
men hvor det ikke er eksplisitt gitt hvordan informasjonskravet skal oppfylles.
C: Informasjonskrav som fullt ut er en følge av nasjonale lover og bestemmelser.

Administrative kostnader
Kostnadene en bedrift har ved å etterleve offentlige informasjonskrav.

Administrative byrder 
De kostnadene bedriftene har bare på grunn av offentlige informasjonskrav i lover og forskrifter.

Altinn
Det offentliges nettportal for innrapportering og dialog med bedriftene.

Business as usual-kostnader
Administrative kostnader bedriftene har, uavhengig av om de er pålagt av det offentlige. Hvis offentlige krav bortfalt, ville kostnadene altså likevel påløpe. Summen av disse kostnadene og de administrative byrdene utgjør de administrative kostnadene.

Dokumentasjonskrav
Offentlige krav om at bedrifter skal fremskaffe, dokumentere, gjøre tilgjengelig eller lagre informasjon. Eksempler er bokføring og regnskap. Av de samlede administrative kostnadene i 2009, var rundt 33 milliarder kroner (62 %) knyttet til slike dokumentasjonskrav.

Etterlevelseskostnader
Kostnader som den enkelte bedrift har knyttet til oppfyllelse av regelverkets formål. Slike krav skiller seg fra informasjonskrav ved at det ikke er snakk om å gi informasjon, men om at bedriftene må opptre på den ene eller andre måten.

Mikrobedrifter
Det finnes ingen offisiell definisjon av mikrobedrifter. Mens Nærings- og handelsdepartementet i enkelte sammenhenger opererer med færre enn fem ansatte som kriterium, er definisjonen i EU en bedrift med færre enn ti ansatte, og med årsomsetning eller balansesum som er lavere enn to millioner euro.

Mindre bedrifter
Bedrifter med færre enn 100 ansatte. Dette er NHOs egen definisjon av mindre bedrifter.

Informasjonskrav (IK)
En lov- eller forskriftstekst som pålegger en virksomhet å finne frem til, dokumentere, lagre, gjøre tilgjengelig eller rapportere informasjon til det offentlige eller tredjepart, og som bedriften ikke kan unnlate uten å bryte regelverket. Informasjonskrav kan deles inn i dokumentasjonskrav, innrapporteringskrav og opplysningsplikt overfor tredjepart.

Innrapporteringskrav
Offentlige krav om at bedrifter skal rapportere informasjon til det offentlige, enten via skjema eller på annen måte. Av de samlede administrative kostnadene i 2009, var rundt 13 milliarder kroner (28 %) knyttet til slike rapporteringsplikter.

Opplysningsplikt overfor tredje part
Offentlige krav om at bedrifter skal gi opplysninger til private. Eksempel er prisopplysninger til kunder. Av de samlede administrative kostnadene i 2009, var rundt 5,5 milliarder kroner (10 %) knyttet til slike opplysningsplikter.

Skjemaveldet 
Informasjonskravene knyttet til innrapportering til myndighetene, omtales ofte som skjemavelde, uavhengig av om det er utarbeidet skjema. Av de samlede administrative kostnadene i 2009, var rundt 13 milliarder kroner (28 %) knyttet til slik innrapportering.

Små og mellomstore bedrifter (SMB)
Det finnes ingen offisiell definisjon av SMB. I regnskapsloven regnes foretak som ”små” hvis to av tre kriterier er oppfylt: Færre enn 50 årsverk, årlig salgsinntekt lavere enn 60 millioner kroner og balansesum lavere enn 30 millioner kroner. Europakommisjonen regner bedrifter med færre enn 50 ansatte og en årsomsetning eller balansesum lavere enn ti millioner euro som små. Mellomstore bedrifter har færre enn 250 ansatte, og årsomsetning lavere enn 50 millioner euro eller balansesum lavere enn 43 millioner euro.

Standardkostmetoden
Metode utviklet for å måle administrative kostnader hos bedriftene. Fire komponenter inngår i metoden:
• den tiden bedriften bruker på å oppfylle et informasjonskrav
• timelønnen til den som oppfyller informasjonskravet for bedriften (alternativt kostnadene ved outsourcing)
• hyppighet/frekvens (hvor mange ganger årlig informasjonskravet må oppfylles)
• populasjon (antall bedrifter som må oppfylle informasjonskravet)

Metoden går ut på å gjennomgå lover og sentrale forskrifter (ikke lokale), for så å intervjue bedrifter om tidsbruk og timelønn. I kartleggingsrapportene som kom i januar 2008, hadde man intervjuet rundt 1000 bedrifter om rundt 1600 informasjonskrav. Metoden er altså ikke statistikkbasert.