Gruvebedriften Titania har et usedvanlig lavt sykefravær, selv om både arbeidets art og skiftarbeid hele døgnet skulle tilsi det motsatte.
Månedens IA-bedrift her på nho.no er hjørnesteinsbedriften Titania. Den ligger i Sokndal kommune sør i Rogaland. Her ligger verdens største forekomst av ilmenittmalm.
Det samlede sykefraværet blant bedriftens 250 ansatte var på 3,3 prosent i 2003. Det er under halvparten av både det totale landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for bedrifter tilknyttet Prosessindustriens Landsforening (PIL). Sykefraværet har sunket jevnt siden ”toppen” på 5,5 prosent i 2000.
- Det ligger mye kultur i bedriften fra mange år tilbake som forklarer en del av det lave fraværet. Bedriften har alltid tenkt helse, miljø og sikkerhet, og vært systematisk på dette området. På personalsiden har folk blitt tatt på alvor, og ledelsen har vært romslig med permisjoner og arbeidstidsordninger. ”Hvis bedriften stiller opp for meg i dag, så stiller jeg opp for bedriften i morgen” har vært tankegangen, sier personalsjef Finn Nesvold.
Omplassering og rotasjon
Den fysiske tilretteleggingen er også svært god. Er det ikke mulig å gjøre noe med den opprinnelige arbeidsplassen forsøker Titania å legge til rette for andre oppgaver. Operatører i gruvemaskineri har blitt omplassert til andre avdelinger, for eksempel til andre oppgaver i prosessen eller sentralbordarbeid. I skrivende stund blir en mekaniker omskolert til innkjøper ved bedriften.
For å unngå belastningsskader har de også innført rotasjonsordninger på maskinene i dagbruddet. En SINTEF-kartlegging viste at en spesiell oppgave hadde vibrasjoner som ikke var heldige over lengre tid. Interessen for rotasjon var blandet i begynnelsen både hos ledere og ansatte. Men ordningen ble innført i 2000, det året da sykefraværskurven tippet i riktig retning igjen.
- Etter dette har antallet belastningsskader i dagbruddet avtatt betraktelig, samtidig som det er høyere produktivitet per skift, sier Nesvold. Det er ikke undersøkt om den økte effektiviteten har sammenheng med rotasjonsordningen.
Ledelse og kompetanseutvikling
Også i andre deler av produksjonen er det innført rotasjonsordninger. Ikke bare for å unngå belastningsskader, men for å sikre bred fagkompetanse og øke trivselen hos medarbeiderne.
- Dette har vært vellykket. De ansatte kan brukes til flere oppgaver, de får en mer meningsfull arbeidsdag og har større påvirkning på resultatet. De tar dessuten ansvar uten at ingeniørene forteller dem hva de skal gjøre. Slik var det ikke før, sier Nesvold.
Tidligere har Titania forsøkt å sette sammen ”drømmelag” på bakgrunn av formalkompetansen i bedriften. I dag er denne politikken historie.
- Hva den enkelte kan og har erfaring med tillegges nå større vekt. Personkjemien betyr mye når de ulike skiftene settes sammen. Nå har vi ledere ute i systemet som ”hører” på det som ikke blir sagt. Dette er ledere som er bevisst de ansattes realkompetanse og bruker denne aktivt i daglig drift, problemløsning og innovasjon, sier personalsjefen.
Strekker seg langt
- Titania strekker seg langt når det gjelder kostnader forbundet med tilrettelegging. De har gjennomtenkte og godt forberedte saker for enkeltpersoner, sier rådgiver Anne Gunn Sandanger ved Trygdeetatens arbeidslivssenter i Rogaland. Hun har vært bedriftens kontaktperson siden de tegnet IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i september 2002.
- Før kunne vanskelige saker ende opp hos saksbehandlere som ikke kjente bedriften vår. Nå er samspillet mye bedre. Arbeidslivssenteret har de tunge virkemidlene mens det lokale trygdekontoret tar seg av de enklere sakene. I tillegg har IA-avtalen ført til økt oppmerksomhet og større nærhet til temaet sykefravær, sier Finn Nesvold.
Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv
Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.