Widerøe kuttet ut sykmeldinger

Widerøe AS Teknisk avdeling har kuttet ut både legeerklæring og tradisjonelle egenmeldinger. I stedet har de laget et fraværsskjema som tvinger frem dialog mellom ansatt og leder.

Widerøe Teknisk avdeling har gjort sykefravær til en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Legen skal ikke involveres i fravær som skjer i arbeidsgiverperioden på fire til seksten dager, og de ansatte trenger kun å oppsøke lege når det er medisinsk nødvendig.

Både ledere og ansatte er fornøyde med endringen, og sykefraværet blant de 230 ansatte i teknisk avdeling ligger stabilt på 3,5 prosent.

Ikke misbruk
Det tradisjonelle egenmeldingssystemet er også fjernet, og de ansatte kan i teorien være borte så ofte og så lenge de vil innenfor arbeidsgiverperioden. I stedet blir alt fravær dokumentert i et eget sykefraværsskjema.

Det forutsetter dialog mellom den syke og nærmeste leder. Systemet kan for enkelte høres ut som et "frislipp", med fare for økt fravær fra jobben, men Widerøe mener det nye systemet fungerer motsatt.

- I praksis opplever vi en strengere justis nå enn i det tradisjonelle egenmeldingssystemet. Misbruk som måtte oppstå skyldes i så fall kun dårlig ledelse, sier HMS-leder Viggo Christensen. Ingenting tyder heller på misbruk i forbindelse med sykefraværsskjemaene som ble innført 1. juli i fjor.

Sykefravær på mellom fire og seksten dager kostet avdelingen 644 000 kroner i 2001. I fjor endte det på cirka 250 000 kroner.

Fanger opp konflikter
Widerøes tekniske avdeling tegnet IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv) 1. januar 2003 og har et nært samarbeid med
Trygdeetatens arbeidslivssenter i Bodø. I 2001 ble de med i NIKS-prosjektet i regi av Nordnorsk institutt for kvalitetssikring i Mo i Rana. Fraværet gikk ned fra seks prosent i 1999 til 3,5 prosent i 2001.

Siden har fraværet holdt seg stabilt. Flere faktorer ligger bak, men dialog blir trukket frem som en av de viktigste. Det nye sykefraværsskjemaet har vært et sentralt virkemiddel.

Gjermund Myrvang er verneombud ved Widerøes tekniske verksted i Bodø. Han mener at stort sett alle er fornøyde nå, selv om det kan føles litt ubehagelig.

- Til å begynne med fleipet vi med at sjefen har vært på doktorkurs i to dager, og mange var skeptiske. Sykefraværsskjemaene fanger nemlig opp konflikter som gjør at ansatte ikke har lyst til å gå på jobb.

Kontakt første sykedag
Gunnar Aas har det daglige personalansvaret for cirka 20 ansatte i avdelingen for lett vedlikehold.

- Dialogen gjør at det blir mindre mistenkeliggjøring internt. Folk forteller mer og er ganske åpne. Jeg har nok blitt kjent med enkelte på en annen måte enn tidligere, og forstår mer av problemene folk sliter med, sier han.

I praksis fungerer sykefraværsskjemaet slik: Den ansatte tar direkte kontakt med nærmeste leder den første sykedagen. Er ikke vedkommende der har den ansatte to alternative ledere å ringe til. Det holder ikke å sende beskjed med en kollega.

Allerede ved den første kontakten fyller lederen ut skjemaet. I samtalen blir det tatt opp punkter som forventet fraværslengde, årsak, funksjonsvurdering, bistand fra arbeidsgiver og om fraværet er arbeidsrelatert. En av de viktigste oppgavene for lederen i denne fasen er å motivere den ansatte til å jobbe sett ut fra funksjonsevne.

Egne krefter i IA-opplæringen
Ledernes oppgave i forbindelse med sykefraværsskjemaene er først og fremst å registrere fraværsårsaker, være samtalepartner og motivere de ansatte til å komme på jobb selv om de ikke kan yte maksimalt. Det er ikke meningen at lederne skal være behandlere.

Widerøe er i ferd med å iverksette inkluderende arbeidsliv (IA) i hele organisasjonen. "IA kick-off" for hver avdeling i Widerøe består av et to dagers kurs for ledere og tillitsvalgte.

Vedlikeholdsavdelingen i Bodø brukte egne krefter i opplæringen, og mener dette er et viktig moment i det innledende IA-arbeidet.

- Det skapes et eierskap når det brukes egne krefter i opplæringen. De som bidrar på kurset må sette seg inn i ting på forhånd, sier Tor Østrem.

Som de fleste andre i Widerøesystemet mener han at inkluderende arbeidsliv er et fremskritt som gir en enklere hverdag.
- Å gå tilbake til det gamle systemet nå, ville være et klart tilbakesteg, konkluderer han.

Se også: Ble lam - tilbake etter fire måneder. Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv. Se tidligere bedrifter som har vært presentert som Månedens IA-bedrift.