Et fornyet forskningsmål

John G. Bernander, adm. dir. i NHO

NHO vil sette som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling utgjør 2 prosent av BNP innen 2030. Det skriver NHO-sjef John G. Bernander i denne kommentaren.

Av John G. Bernander, administrerende direktør i NHO

I de senere år har vi hatt en debatt om ressursmål i norsk forskning. En problemstilling har vært om det er hensiktsmessig å ha et mål om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal brukes på forskning og utvikling (FoU). Næringslivets Hovedorganisasjon har sluttet opp om dette 3 prosentmålet, fordi vi mener det er fornuftig å ha bindende målsettinger på områder hvor vi mener at samfunnet bør sette av mer ressurser. I forbindelse med den siste forskningsmeldingen i 2009 svekket regjeringen 3 prosentmålet betydelig ved å fjerne tidsfristen. Samtidig opprettholdt regjeringen sine tall- og tidfestede mål for bistand og kultur. Her ligger det åpenbart en prioritering.

Forutsetning
Da 3 prosentmålet ble fastsatt i 2005, var det en implisitt forutsetning at næringslivet skulle svare for 2 prosent og det offentlige for 1 prosent når målet var nådd. I 2009 utgjorde den norske FoU-innsatsen 1,76 prosent av BNP. Den offentlig finansierte andelen svarte for 0,82 prosent; næringslivet, utlandet og andre kilder for 0,94 prosent. På den bakgrunn har næringslivet fått ”skylden” for at målet ikke er nådd. Det offentlige har liksom gjort sitt ved å være nær sin ene prosent.

"Forskning, utvikling og innovasjon er blitt en stadig viktigere konkurransefaktor for næringslivet."

Så enkelt er det ikke. Det store hamskiftet i norsk forskning og utvikling de siste 30 årene er næringslivets kraftige FoU-vekst. På 1970-tallet svarte bedriftene for en tredjedel av utført FoU. I dag svarer bedriftene for nærmere halvparten. Legger vi til de næringsrettede instituttene, svarer foretakssektoren for rundt 55 prosent av FoU-arbeidet, hvorav 80 prosent finansieres av virksomhetene selv. Denne utviklingen reflekterer at forskning, utvikling og innovasjon er blitt en stadig viktigere konkurransefaktor for næringslivet.

Må fotsette
Det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Vår verdiskaping – og vår velferd - vil mer enn før avhenge av bedriftenes evne til forskning og innovasjon. Således vil – og må - næringslivets FoU-vekst fortsette. Selv om bedriftene vil gjøre det meste av jobben, kan de ikke gjøre den alene. Alle deler av samfunnet, ikke minst politiske myndigheter, har en egeninteresse i å understøtte bedriftenes forskning og utvikling.

På denne bakgrunn foreslår NHO at det norske ressursmålet for forsknings- og utviklingsinnsats fornyes. Vi foreslår at det settes som ambisjon at næringslivets utførte forskning og utvikling skal utgjøre 2 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2030. Myndighetenes innsats må ha en størrelse og utforming som sikrer at dette skjer. Det offentlige må gjennom sine midler til universiteter, høyskoler, institutter og øvrige tiltak påse at disse bidrar til en utvikling i næringslivet som leder til at målet nås innen 2030. En slik innsats fra det offentliges side vil ventelig utgjøre mer enn 1 prosent av BNP. Vårt forslag til ressursmål bringer inn en nødvendig langsiktighet som har vært relativt fraværende ved tidligere mål. Ved å knytte ambisjonene til bedriftenes utførelse, fokuseres det klarere på at det særlig er næringslivets forskning og utvikling som må øke i årene fremover.

Konferanse
På en forskningspolitisk konferanse i morgen vil NHO legge frem et dokument som begrunner dette fornyede ressursmålet samt presenterer noen tiltak vi mener må til for å nå dette målet. Dette dreier seg blant annet om mer målrettet satsing på utdanning av kompetent arbeidskraft innen særlig naturvitenskapelige og teknologiske fag, bedre skatteincentiver for bedriftenes forskning og utvikling, opprustning av brukerstyrte programmer for forskning, tiltak for kommersialisering, og ordninger som kan gjøre Norge til et ledende land innen innovative offentlige anskaffelser. Vi foreslår også at det etableres store forsknings- og teknologisentre i verdensklasse blant annet knyttet til videreutvikling av marinteknologisk spisskompetanse for utnyttelse av havrommet, samt innen biomedisin og livsvitenskaper.

(Først publisert i Aftenposten 24. mai 2011)