- Sats på EU-forskningen

John G. Bernander, adm. direktør i NHO.

Artikkel om EU-forskningen, trykket i Aftenposten 25. mars 2010:

Av John G. Bernander, administrerende direktør i NHO

Siden 1994 har Norge vært tilnærmelsesvis fullverdig medlem av EUs forskningssamarbeid gjennom EØS-avtalen. Norsk utbetaling til EUs rammeprogram for forskning utgjør rundt 1,2 milliard kroner i 2010, og vil ventelig stige til 1,6 milliarder kroner i 2013. Det er mye penger.

NHO mener utbetalingene til EUs rammeprogrammer er vel anvendte investeringer. Deltagelse i EU-forskningen gir norske bedrifter, forskningsinstitutter og andre forsknings- og utviklingsmiljøer tilgang til vitenskapelige og teknologiske ressurser som langt overgår norsk kapasitet og bredde. Den totale FoU-verdien av prosjektene med norsk deltagelse i EUs sjette rammeprogram (fra 2002 til 2006) for forskning var 40 milliarder kroner. I 2007 utgjorde Norges samlede investeringer i forskning og utvikling 37 milliarder kroner.

NIFU STEPs nylig publiserte evaluering av Norges deltagelse i EUs sjette og syvende rammeprogram for forskning bekrefter vårt inntrykk av at deltagelse i EU-forskningen bidrar til å skjerpe næringslivets konkurransekraft i en verden hvor markedene og utfordringene blir mer globale. Deltagelse i EU-prosjekter har særlig vært vellykket for norske deltagere når det gjelder utvikling av nettverk. Norske deltagere mener også at prosjektene har vært vellykkede med hensyn til gjennomføring, måloppnåelse og som grunnlag for videreføring i nye FoU-prosjekter. 38 prosent av norske bedrifter som deltok sier at de forventer umiddelbar økonomisk gevinst av prosjektene de deltok i. Flertallet av bedriftene mener at prosjektene gir dem tilgang til nye kunder og styrker deres konkurranseevne.

Til tross for åpenbare gevinster står Norge overfor noen utfordringer når det gjelder EU-forskningen. Norske bedrifters andel av mottatt prosjektstøtte utgjorde 29 prosent i det femte rammeprogrammet, men har sunket til 25 prosent i det sjette og syvende. Til sammenligning svarer norske bedrifter for nærmere halvparten av det samlede FoU-arbeidet i Norge. En annen utfordring er at Norges innflytelse på EUs forskningssamarbeid står i fare for å svekkes. EU-forskningen omfatter et økende antall land, som gjør at Norge i sterkere grad må konkurrere om EUs oppmerksomhet. Det kan også bli en utfordring for oss at et økende antall initiativer skjer utenfor rammeprogrammet for forskning, og således ikke er en formell del av EØS-avtalen. Automatikken for å komme med i nye EU-initiativer kan bli mindre enn tidligere. En tredje utfordring er at flere bedrifter, institutter og andre holder seg unna EU-prosjekter på grunn av rigide og langtekkelige kontrollrutiner og byråkrati.

Ovennevnte utfordringer må møtes gjennom flere tiltak. La meg nevne noen. Norske myndigheter må målbevisst støtte opp om det arbeidet som Europakommisjonen selv har satt i gang for å gjøre kontrollrutiner og prosedyrer enklere. NHO vil arbeide for dette gjennom vår europeiske paraplyorganisasjon BUSINESSEUROPE. Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte til dekning av utgifter forbundet med søknadsfasen i syvende rammeprogram har vært meget verdifull for norske bedrifter og institutter, og må styrkes. Norges forskningsråd må utvikle opplæringstilbud som sørger for at ferdigheter og innsikter overføres fra norske deltagere i EU-forskningen som har lykkes, til fremtidige søkere. Det er særlig behov for å styrke veiledningsarbeidet overfor små og mellomstore bedrifter når det gjelder søknadsskriving og prosjektadministrasjon.