EVALUERING AV INNOVASJON NORGE

Styrk landsdekkende virkemidler

NHO vil styrke Innovasjon Norges landsdekkende virkemidler, da disse har størst dokumentert innovasjonseffekt.

Evalueringen av Innovasjon Norge har vært på høring. Evalueringen viser at Innovasjon Norge har et stort, men ubenyttet potensial for å utløse mer innovasjon og verdiskaping.

NHOs utgangspunkt er at etableringen av Innovasjon Norge foregikk i en klar innovasjonspolitisk ramme. Samtidig er virkeligheten slik at Innovasjon Norge er satt til å administrere et bredt sett av virkemidler som blant annet skal ivareta distriktspolitiske målsetninger. Evalueringen inviterer til en diskusjon rundt hvordan Innovasjon Norge som virkemiddelaktør skal bli et instrument for en tydeligere og mer strategisk innovasjonspolitikk. Evalueringen bringer nyttig dokumentasjon inn i denne diskusjonen og innholder flere gode anbefalinger som Regjeringen bør omsette i konkret handling i nær dialog med næringslivet.

Styrk landsdekkende virkemidler
NHO viser spesielt til evalueringens anbefaling om at Innovasjon Norge bør støtte prosjekter med innovasjon av nasjonal eller internasjonal karakter som mål. Evalueringen viser at innovasjonsbidraget kan økes ytterligere ved å styrke landsdekkende virkemidler med dokumentert innovasjonshøyde på nasjonal eller internasjonal nivå. Eksempler på landsdekkende ordninger som skårer godt er offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, innovasjonslån/risikolåneordningen og etablererstipendordningen. Under finanskrisen ble nettopp disse ordningene styrket og tilleggsevalueringen fra Menon Business Economics viser at når Innovasjon Norge fikk lov til å tilby landsdekkende virkemidler, så økte også innovasjonshøyden i porteføljen totalt sett. Økte bevilgninger til landsdekkende virkemidler bør imidlertid ikke gå på bekostning av Innovasjon Norges regionale arbeid.

Fra detaljstyring til rammestyring
Siden Innovasjon Norge skal oppfylle flere delmål, herunder distriktspolitiske hensyn, bør organisasjonen tydeliggjøre hensikten med de forskjellige virkemidlene og hvilke mål de bidrar til å oppfylle. Det vil være avklarende i forhold til forventninger og krav til resultater. Innovasjon Norge har vært flinke til å ta ut storskalafordeler og synergieffekter etter sammenslåingen, men det er betimelig å stille spørsmål ved om Innovasjon Norges eiere og oppdragsgivere i fellesskap kan løse koordineringsutfordringene på en bedre måte.

I praksis fastsettes Innovasjon Norges prioriteringer i forbindelse med et høyt antall detaljerte årlige tildelingsbrev fra oppdragsgivere i departementer og fylker. Innovasjon Norge bør få økt frihet til å utforme og sikre at virkemidlene fungerer godt sammen. Det innebærer samtidig at Innovasjon Norge må styrke sin rolle som en kunnskapsorganisasjon som forvalter og utvikler hensiktsmessige virkemidler som treffer næringslivets behov. En forutsetning for at en overgang fra detaljstyring til rammestyring skal fungere er at eiere og oppdragsgivere blir klarere på sine mål og resultatkrav, men mindre detaljerte i sine retningslinjer og tildelingsbrev.