KRONIKK

Uten forskning stopper Norge

Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO, og Finn Bergesen jr, adm. dir. i NHO, har sammet skrevet denne kronikken, som også står på trykk i Aftenposten tirsdag.

Økt satsing på kunnskap er det eneste som gir varig utvikling, skriver universitetsrektor Ole Petter Ottersen og NHO-sjef Finn Bergesen jr. i denne kronikken.

Av Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo og Finn Bergesen jr., administrerende direktør i NHO

Kombinasjonen finanskrise og valgkamp trekker dagsorden i retning av kortsiktighet og hvordan godene skal fordeles. Vi vil derimot argumentere for at tiden er inne for økt satsing på høyere utdanning, forskning og innovasjon for å trygge den langsiktige velferden og verdiskapingen. Det er langsiktige tiltak som også vil ha god kortsiktig effekt.

Kortsiktighet
Finanskrisen har tvunget myndigheter og bedrifter til kortsiktighet; en bedrift som kjemper for å overleve neste forfall investerer neppe i ny forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet melder om store utfordringer for de næringsrettede programmene. Myndighetene på sin side har gjort mye for å dempe de kortsiktige virkningene av finanskrisen, og på grunn av vår sterke økonomi har vi så langt merket mindre til krisen enn mange andre land.

Samtidig er det intet ved finanskrisen som endrer de fundamentale utfordringene for den langsiktige velferden; vi forblir et høykostland som ikke kan konkurrere på pris og vi blir stadig færre i yrkesaktiv alder som skal finansiere velferden for stadig flere utenfor arbeidslivet. Verken petroleumsinntekter, pensjonsreformer eller andre viktige tiltak kan erstatte behovet for at hver enkelt i arbeidslivet må øke sin verdiskaping vesentlig bare for å beholde dagens velferdsnivå. Forskningen om økonomisk utvikling i så utviklede økonomier som den norske er entydig og krystallklar; økt satsing på kunnskap er det eneste som gir varig utvikling. I tillegg kan det påvises en nær sammenheng mellom kunnskap og miljø. En mer kunnskapsintensiv økonomi er simpelthen en grønnere økonomi.

Nødvendige fortrinn
Økt kunnskap i økonomien får vi gjennom å utdanne personer og gjennom å forske, og deretter sørge for at kunnskapen tas i bruk. Kvaliteten i skolen er selvsagt viktig fordi den danner grunnlaget for all annen satsing, men det er kvaliteten på høyere utdanning og forskning som gir oss nødvendige fortrinn i en globalisert økonomi.

Næringslivet er avhengig av at universiteter og høyskoler utdanner kandidater som næringslivet etterspør – både i kvantitet og kvalitet. Det skorter fortsatt innen realfag. Her må det satses mer i alle ledd av utdanningsløpet. Bedriftene er dessuten avhengige av at det finnes gode forsknings- og ingeniørmiljøer, så som universiteter, høyskoler og institutter, som bedriftene kan ha som FoU-partnere. Disse miljøene må ha en kvalitet som gjør at bedriftene velger norske miljøer fremfor utenlandske. Kvalitet på infrastruktur og utstyr, tilgang på talent, og nødvendige ressurser er avgjørende for kvaliteten i utdanningen og forskningen.
Norge har et unikt utgangspunkt. Vi har overskudd på penger. NHO og Universitetet i Oslo har foreslått at man omdanner noe av Norges finanskapital til realkapital knyttet til teknologisk forskning. Over en tiårsperiode bør det investeres 20 milliarder kroner i vitenskapelig utstyr. Det ville være i tråd med intensjonene i handlingsregelen for bruk av oljepengene om vekstfremmende satsing på blant annet infrastruktur og kompetanse.

Viktige virkemidler
Tung satsing på utstyr og infrastruktur på områder der norsk forskning står sterkt og der innovasjonsbehovet i samfunnet er stort, vil være et viktig virkemiddel i internasjonaliseringen av norsk forskning. I økende grad må nå søkere til EUs rammeprogrammer for forskning dokumentere at de har tilgang på moderne utstyr og infrastruktur. Klarer vi ikke å dokumentere at vi er i den internasjonale frontlinjen på dette området vil vi heller ikke klare å hente tilbake ”vår andel” av det milliardbeløpet som vi årlig sender som kontingent til EUs forskningsprogrammer. Grunnlags-investeringer er en nødvendig betingelse for å tiltrekke gode forskere til Norge i et globalisert ar-beidsmarked med stadig sterkere konkurranse om kompetansen.

Tilgangen til det mest avanserte utstyret og ressurser til å forske for er svært viktig for å tiltrekke seg talent. Den internasjonale konkurransen om de beste talentene hardner til. Vi må sørge for at Norge tiltrekker deg flere enn vi mister og vi må sørge for at tilstrekkelig av de beste hodene velger en forskerkarriere. Vi må også sikre at talenter fra andre land som søker seg til Norge tas vel i mot. I dag finnes det ordninger som sikrer rask oppholds- og arbeidstillatelse for fotballspillere. Vi kunne ønske at det samme gjelder forskere!

Ambisjon
NHO og Universitetet i Oslo mener det norske samfunn bør ha som ambisjon at forskning og utvikling utgjør 3 prosent av BNP innen 2020. Vi er halvveis dit i dag. Noen mener et 3 prosent mål er urealistisk og skygger for mer konstruktive strategier. Vi er uenige i det. Et konkret mål kan presse oss til å tenke nytt og offensivt, for som finansminister Halvorsen har sagt om bistandsmålet: ” Vi som setter oss høye mål, har nemlig alltid noe å strekke oss etter.” Både EU og president Obama har satt 3 prosent som et mål å strekke seg etter når det gjelder FoU. I tillegg trenger vi noe å strekke oss langs, det vil si en forpliktende opptrappingsplan for å nå 3 prosentmålet. Når vi kan lage nasjonale transportplaner, kan vi gjøre det samme innen forskning og utvikling.

I forbindelse med Stortingets behandling av innovasjonsmeldingen og forskningsmeldingen var det bred enighet om å satse ambisiøst på forskning og utvikling. Vi må se spor av denne verbale velviljen i de kommende statsbudsjetter.