IA på 1-2-3

Publisert:24.02.10

Vi gir deg en rask oversikt over hva IA er, og hva den betyr for partene i arbeidslivet.

Hva er IA-avtalen?
Avtale mellom NHO, KS, HSH, Spekter, LO, YS, Unio, Akademikerne og myndighetene for å få flere i arbeid og færre på trygd.


Når gjelder den fra - og til?
Den nye avtalen inngås for fireårsperioden 1. mars 2010 til 31. desember 2013.


Hva er de største endringene i avtalen?

• Gradert sykemelding skal være hovedregelen ved sykemelding.

• Dialogmøte 1 flyttes frem fra innen 12 til innen 8 uker.

• Oppfølgingsplan skal lages innen 4 uker, ikke 6 uker som i dag.

• Det blir ingen endring i dagens sykelønnsordning, hvor arbeidsgiver har ansvar for de første 16 dagene. Avtalen spesifiserer at ”Regjeringen vil ikke foreslå endringer i dagens sykelønnsordning, verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere i avtaleperioden, med mindre partene er enige i dette”.
 

Blir det flere egenmeldinger?
Det blir ingen utvidelse i antall egenmeldinger. Dagens ordning videreføres. For IA-bedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn 8 dager per sykefraværstilfelle.

For ikke-IA-bedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 12 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn 3 dager per sykefraværstilfelle.


Hvem omfattes av endringene?
Endringene vil gjelde for alle bedrifter og ansatte.


Hvorfor være IA-bedrift når mange av endringene vil gjelde alle bedrifter og arbeidstakere?
Alle virksomheter i Norge kan ta del i samarbeidet ved å tegne samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter og virksomhetens tillitsvalgte.

Å være en IA-virksomhet betyr at både arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene, blant annet egen kontaktperson hos NAV og tilgang til støtteordninger (som tilretteleggingstilskudd og raskere tilbake) der noen er forbeholdt IA-virksomheter.


Vil arbeidsgiverne få en utvidet tilretteleggingsplikt?
For å støtte opp om økt bruk av gradert sykemelding skal arbeidsgiver tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt iht. arbeidsmiljøloven er i dag vidtgående, og det vil ikke bli innført noen lovendring på dette punktet.

Tilretteleggingsplikten innebærer at hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne få beholde eller få et passende arbeid.

Avtalen presiserer at tilrettelegging og oppfølging forutsetter at arbeidstaker følger opp sin medvirkningsplikt iht. arbeidsmiljøloven og aktivitetsplikt iht. folketrygdloven.

Den nye avtalen innebærer at det settes økt fokus på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt, med mål om å få redusert sykefraværet gjennom økt bruk av graderte sykemeldinger.


Hvorfor har vi IA-avtalen?
For å sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden med tilgang på kvalifisert arbeidskraft, må vi arbeide for et inkluderende arbeidsliv og forebygge overgang fra arbeid til trygd.


Hva er målene i IA-avtalen?

• Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent.

• Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres.

• Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).


Hvorfor innføres det ikke en egenandel eller karensdager på sykefravær?
Regjeringen har lagt to premisser til grunn som det ikke skal forhandles om:
1. Retten til full lønn under sykdom skal ikke røres.
2. Arbeidsgivernes samlede kostnader skal ikke økes.


Hva koster sykelønnsordningen arbeidsgiverne i dag?
Nesten 20 milliarder kroner årlig går med til utbetaling av lønn til sykmeldte. I tillegg anslår SINTEF at bedriftens kostnad for en fraværsdag er på 1900 kroner.


Hva koster sykelønnsordningen staten?
I 2010 bruker Folketrygden 33 milliarder kroner for å dekke sykepenger til arbeidstakere.
 

Mer informasjon: www.nho.no/ia
Gode eksempler: www.idebanken.org
 

KONTAKT OSS

TIPS ANDRE

Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips andre om denne artikkelen