Mange gode forslag

Ekspertutvalgets forslag til tiltak for å redusere sykefraværet inneholder mye som er i tråd med NHOs innspill til utvalget. - Vi vil se nærmere på hvordan detaljene i forslaget slår ut for våre medlemsbedrifter, sier NHO-sjef John G. Bernander.

Ekspertgruppen la i dag frem en rekke forslag for å redusere sykefraværet. Det mest vidtrekkende forslaget er at sykemeldinger som hovedregel skal være graderte etter 8 uker og at folketrygdens refusjon av sykepenger begrenses til maksimalt 80 prosent etter 8 uker. Det utvidede delansvaret for arbeidsgiverne foreslås kombinert med å redusere antall arbeidsgiverdager fra 16 til 10.

- Med dette forslaget unngår vi en modell med reduksjon i arbeidsgiveravgiften som kompensasjon for et utvidet delansvar, noe som ville ramme småbedriftene urimelig hardt, sier John G. Bernander, administrerende direktør i NHO.

Ekspertgruppen foreslår å legge delansvaret fra 8 ukers sykemelding. Det betyr at folketrygden, etter dag 10, dekker 100 prosent av sykelønn frem til 8 uker. Etter 8 uker foreslås det at ved full sykemelding skal arbeidsgiver betaler en egenandel på 20 prosent. For en person som etter hovedregelen blir gradert sykemeldt, vil folketrygden dekke sykelønnen - så fremt arbeidstaker er i minst 20 prosent arbeid.

Heltid sykmelding unntak
Utvalget lanserer en rekke forslag som antas å gjøre at 100 prosent sykemelding bare unntaksvis vil brukes etter 8 uker.

- Dette er en interessant modell, hvor det kan ligge gevinster for bedrifter som tilrettelegger for deltakelse på arbeidsplassen under sykemelding. Men dette fordrer at også leger og arbeidstakere gjør en innsats for å øke bruken av gradert sykemelding, samt at NAV bistår bedriftene i tilretteleggingsarbeidet, sier Bernander.

I dag er 32,2 prosent av sykemeldingene over 8 uker graderte. Utvalget anslår at modellen ikke vil øke arbeidsgivernes samlede finansieringsansvar. Dette er langt på vei støtte til NHOs forslag til ny arbeidsgivermodell.

- Et delansvar for alt fravær fra 8 uker til ett år virker urimelig langt. Nå vil vi regne på hvordan forslaget slår ut på enkeltbedrifter og arbeidsgivernes finansieringsbyrde totalt, sier Bernander.

Ofte vil det være forhold bedriften ikke kan påvirke som avgjør om den ansatte har mulighet for å være på jobben. Ferske tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt viser at kun 40 prosent av sykefraværet er direkte knyttet opp til arbeidsplassen. Det som ofte er underkommunisert i debatten om kostnader ved fravær, er at sykefravær medfører produksjonstap for bedriftene. Det kreves også økt bruk av overtid og vikarer. SINTEF har laget en modell for dette som anslår bedriftens kostnad for en fraværsdag til 1900 kroner.

NHO mener at i tilfeller hvor bedriften kan vise til at alle muligheter er blitt prøvd ut på arbeidsplassen bør det være et fritak for egenandel.

Egenmelding først
Utvalget foreslår at egenmelding må brukes for dag 1 til 10 i sykefraværet. Det betyr at antall egenmeldingsdager setter lik antallet arbeidsgiverdager. Samtidig foreslås en generell utvidelse til 24 egenmeldingsdager per år.

- Vår erfaring fra IA-bedrifter er at et utvidet antall egenmeldingsdager fører til bedre dialog på arbeidsplassen, sier Bernander.

Det foreslås at oppfølgingsplan skal lages innen fire uker, at dialogmøte 1 skal holdes innen 8 uker, og at dialogmøte 2 skal holdes innen 16-20 uker.

Dette er helt på linje med NHOs forslag for å styrke oppfølgingsløpet i sykemeldingsperioden.

Ny IA-avtale
NHO ser frem til å diskutere forslagene nærmere i forhandlingene om en ny IA-avtale.

Ett sentralt krav NHO har fremmet, som utvalget ikke berører, er at det må bli mer attraktivt å bli IA-bedrift.

- Vi har erfaring med at bedrifter som har jobbet etter IA-metoden har fått gode resultater. Vi trenger å motivere disse til fortsatt innsats og vi trenger at nye bedrifter forplikter seg til målrettet innsats gjennom en IA-avtale, sier Bernander.

Han viser til at incitamentene i IA-avtalen har bleknet underveis, vi trenger derfor noen tydeligere incitamenter for å få flere med, slik at vi lykkes i dette arbeidet.

- For eksempel bør vi få garanti for en navngitt kontaktperson hos arbeidslivssentret i NAV for alle IA-bedrifter. Tilretteleggingstilskuddet må gjøres mer attraktivt og enkelt å utløse, og Raskere tilbake må forbeholdes IA-virksomheter, sier Bernander.

(Først publisert 03.02.10)