Bør jeg opprette et NUF?

NUF markedsføres nå som aldri før, og mange vurderer denne selskapsformen.

Et NUF er et utenlandsk selskap som driver virksomhet i Norge, verken mer eller mindre. Et slikt selskap vil i første rekke være regulert av lovene i det landet det er opprettet i, ofte Storbritannia. Det betyr at den norske aksjeloven ikke gjelder for selskapet, heller ikke kravet om aksjekapital på 100.000 kroner. Selskapet vil ha bokføringsplikt og regnskapsplikt på samme måte som norske AS-er, men krav til revisor inntrer først når omsetningen per år overstiger fem millioner kroner. Skatte- og avgiftsplikt har ikke noe med NUF å gjøre – driver man virksomhet i Norge, skal man skatte hit, og levere selvangivelse.

Selv om det er fordeler ved å ha et NUF, kan det også være ulemper. Du blir eier av et utenlandsk selskap, som er underlagt regler og terminologi du kanskje ikke kjenner så godt. Det kan gjøre at du blir avhengig av mer eller mindre kostbar rådgivning i fremtiden. Av og til leser man at NUF-ene har et frynsete rykte, særlig når det benyttes av bedrifter som har til hensikt å drive på uærlig basis. Et NUF kan saksøkes i Norge, men det er selskapet som vil stå som saksøkt. Dette kan by på praktiske problemer for den som skal saksøke. Disse forholdene fører med seg en risiko for at andre bedrifter kan være skeptiske til å handle med NUF-er. Det har også vært snakk om å innføre revisjonsplikt for alle NUF-er, men dette er ikke bestemt ennå.

Hvis man vurderer å gå fra selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til NUF, kan dette ha skattemessige konsekvenser, som man bør undersøke nøye.

Per 30. juni 2009 var det registrert 14.500 NUF-er i Norge, mens tallet på aksjeselskaper var 214.000. Til sammenligning fantes det 127.500 enkeltpersonforetak.