God effekt av svensk Regelråd

Sverige etablerte i fjor Regelrådet for å etterprøve konsekvenser av nye regler. Under ett år etter kan svenskene se en bedring. NHO vil ha det samme i Norge.

- Vår magefølelse er at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året, skriver Stig von Bahr, leder av Regelrådet, i Dagens Industri.

At det er behov for Regelrådet, viser årsrapporten fra januar 2010: I over halvparten av uttalelsene har rådet pekt på at analysene av konsekvensene er ufullstendige. Regelrådet hadde sitt første møte i februar 2009, og møttes 23 ganger samme år.

- Også i Norge har vi behov for en slik uavhengig instans, som kontrollerer om regelforslag er forberedt i tråd med Utredningsinstruksen, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO. - En ekstern instans vil disiplinere myndighetene, slik svenskene allerede ser tegn til, og til slutt får politikerne bedre kjennskap til alle virkninger av regelforslag.

Regelrådets oppgave er å vurdere forslag til nye og endrede regler, slik at de administrative kostnadene holdes lavest mulig. Rådet bedømmer også kvaliteten på konsekvensutredningene.

- Bedriftene ønsker at de 54 milliardene kroner de allerede bruker på rapportering, må reduseres. I denne kampen mot skjemaveldet er det da også viktig at det ikke dukker opp nye kostnader, sier Brubakk.