Ettertraktet fagarbeider

- Fagarbeideren er en ettertraktet "vare", men er til dels i ferd med å bli en "mangelvare", sa NHO-sjef John G. Bernander da han i dag åpnet Yrkesfag 2012.

SSB anslår behovet for fagarbeidere til over 150 000 frem mot 2030. Bare i bygg og anlegg trengs årlig 7-10 000 nye medarbeidere, mens under 5 000 starter videregående på denne linjen i dag.

- Og når hele 45 prosent ikke gjennomfører et yrkesfaglig løp, så er det å skusle med talenter og muligheter. Dette er en trend som må stanses, sa administrerende direktør i  NHO, John G. Bernander.

Over 250 deltakere på Yrkesfag, inkludert kunnskapsminister Kristin Halvorsen, LOs nestleder Tor Arne Solbakken, NHO-sjef Bernander og en rekke bedrifter, var samlet om ønsket om å øke statusen til yrkesfag.

Samfunnskontrakt
Bernander var glad for at kunnskapsministeren er klar på at vi trenger en ny samfunnskontrakt – arbeidet med å skaffe nye læreplasser er et samarbeid mellom myndigheter, arbeidstaker og arbeidsgiver: - Dette er en fellesdugnad for alle parter som bryr seg om å ta vare på fagopplæringen og på ungdommen. Dette kombinerer samfunnsnytte med egennytte.

NHO-sjefen viste til Nasjonal Aksjon lærebedrift, som sparkes i gang fredag. NHO, sammen fem fylkeskommuner, tyvstartet allerede i april i fjor. Der er målet om 160 potensielle nye lærebedrifter levert.

- Og lærlingene trives i bedrift, sa Bernander og viste til lærlingeundersøkelsen.

Lærlingeklausuler
Bernander tok også frem NHOs krav om lærlingeklausuler i en innovativ innkjøpspolitikk: - Det er fullt mulig å ta slike kvalitative og faglige hensyn i offentlige kontrakter.

NHO-sjef Bernander pekte på praksisbrev som én av flere muligheter til å gjøre fagopplæringen mer fleksibel: - Mange blir der motiverte gjennom opplæringen i bedrift til å fortsette på fagbrev.

Dette var LOs nestleder Tor Arne Solbakken mer kritisk til: - Vi er for gjennomføring – ikke halvveis. Dette må være et spesielt alternativ for noen få.

Solbakken ville gjerne avlive en myte om forslaget om lovfestet rett til læreplass; at dette var tenkt som noe en kunne gå til en bedrift med krav i hånden: - Dette var ment som en rett til å gjennomføre – og et ansvar som ligger hos staten.

Sosialt skille
- Det sosiale skillet mellom de som gjennomfører og de som ikke gjennomfører videregående er avgjørende. Den siste gruppen er overrepresentert på alt som er gæernt, sa Solbakken. Han mener et strategisk grep for å få flere til å gjennomføre fagopplæringen er at alle blir generelt studieforberedt etter ferdig videregående skole.

LO-nestlederen understreket at også stat og kommune må bli flinkere til å skaffe læreplasser: - Noen starter med et "langt tillegg", for å snakke travspråk.

Solbakken advarte også om at lærlingeordningen kan være truet av for mye midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft: - Og dermed trues kompetansen og innovasjonsevnen i bedriftene.

Klapper sammen
- Kunnskapssamfunnet betyr ikke at flest mulig må ta universitetsutdannelse, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen. - Norge vil klappe sammen om ikke folk velger yrkesfag.

Men per i dag er det stadig færre. Samtidig berømmet statsråden NHO for arbeidet som er gjort og gjøres for å skaffe flere læreplasser.

Halvorsen trakk frem Worldskills og Yrkeslandslaget som gode forbilder. Norske fagarbeidere har aldri gjort det bedre enn i Yrkes-VM i London sist høst.

Statsråden pekte på arbeidet som nå gjøres med ungdomsskolen som svært avgjørende for hvilke elever vi får inn i videregående. Blant annet ved å gjøre ungdomsskolen mer praksisorientert. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding våren 2013 om erfaringene med Kunnskapsløftet. Allerede nå ser departementet størst behov for å tenke nytt når det gjelder yrkesfag: - Dette har blitt stemoderlig behandlet i Kunnskapsløftet.