- Flere må studere ute

John G. Bernander, adm. direktør i NHO.

- Regjeringen må forbedre finansieringen av utenlandsstudier i Tyskland og USA. Vi trenger kompetanse utenfra, skriver NHO-sjef John G. Bernander i denne kommentaren.

Av John G. Bernander, adm. direktør i NHO

NHO har nettopp utarbeidet sitt konkurranseevnebarometer for 2011. Den gode nyheten er at norsk næringsliv har lyktes med å tilpasse seg de internasjonale utfordringene og kan karakteriseres som en global vinner. Dette gir oss noen helt nye og interessante kompetanseutfordringer.

Vi må legge til rette for en sterkere internasjonalisering av det norske utdanningssystemet.

Globale konkurransevilkår legger helt nye rammebetingelser også for utdannings- og kompetansepolitikken. Norge som nasjon kan ikke være selvforsynt med kompetanse. Vi må legge til rette for en sterkere internasjonalisering av det norske utdanningssystemet.

Det betyr:

• Flere studenter i gradsstudier i utlandet.
• Flere utenlandske studenter på norske læresteder, studenter som også blir i landet etter avsluttet utdanning.
• Et mye sterkere utbygd institusjonssamarbeid over landegrensene.

Som kunnskapsnasjon har vi en lang og sterk tradisjon med å hente impulser, inspirasjon og kompetanse utenfra. Land som Tyskland og USA har vært helt avgjørende for innovasjon og næringsutvikling her hjemme. Tysk ingeniørutdanning har satt standarden for teknologisk utdanning og norsktysk samarbeid.

På samme måte kan vi betrakte amerikanske læresteder og forskningsinstitutter som helt avgjørende for vår egen kompetanseoppbygging i etterkrigstiden. Både naturvitenskap, teknologi og samfunnsforskning har hentet viktige impulser fra USA, gjennom studier, utvekslingog ulike former for samarbeid.

Med dagens globale utfordringer er det nettopp slike relasjoner vi trenger å ta vare på, videreutvikle – ja dyrke!

Det er derfor trist å konstatere at det i 2010 var bare litt over 200 norske studenter i Tyskland og bare drøye 1000 i USA, en halvering i løpet av de siste tiårene.

Vi trenger en offensiv politikk for å få disse tallene opp igjen.

Dette må vi gjøre noe med. Vi trenger en offensiv politikk for å få disse tallene opp igjen. Regjeringen skal ha honnør for å ha lagt inn midler til styrking av språkstøtte for studenter i utlandet og for beslutningen omå åpne for finansiering av første året i fireårige bachelorgrader i de såkalte BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette er viktige skritt i riktig retning.

NHO mener regjeringen bør følge opp med en politikk som på en langt mer offensiv og målrettet måte enn i dag bruker låne- og stipendordningene for å styrke kunnskapsproduksjon i – og kunnskapsoverføring fra – våre viktigste handelspartnere som Tyskland og USA.

Det å tilpasse kompetansepolitikken til globale rammebetingelser betyr å være til stede der markedene faktisk er og der kvaliteten er fremragende.

Et enkelt neste tiltak vil være å legge til side de argumentene som sperrer for en finansiering av første året av bachelorstudier i USA («freshman»-året), nemlig at første året i en amerikansk bachelor tilsvarer siste året i norsk videregående skole. Med de eksisterende mulighetene i de 57 amerikanske universitetene som er allerede er godkjent for slik støtte, og åpningen mot BRIK-landene, er ikke dette lenger et prinsipp, men bare et hinder.

En åpning for slik finansiering er imidlertid ikke noe knefall for kravet til kvalitet.

En åpning for slik finansiering er imidlertid ikke noe knefall for kravet til kvalitet. NHO mener vi skal fortsette å «styre» norske studenter mot de lærestedene som leverer kvalitet. Det er ikke et enkelt prosjekt å få dette til. Men det blir ikke enklere av at regjeringen nå tre år etter at Stortinget behandlet en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen, og lovet iverksetting av et slikt arbeid, fortsatt ikke er i gang.

Dersom vi de ti siste årene har mistet 1000 studenter i året som kunne ha påbegynt et gradsstudium i USA, er det mye kompetanse norsk næringsliv har gått glipp av.

Den prisen vi har betalt, tror vi dessverre er langt høyere enn det regjeringen har spart på å være såkalt prinsipielle. 

(Første gang publisert i Dagens Næringslivs papirutgave 29. desember 2011.)