Farid Nolen, ingeniørstudent og mattematikkmentor.

Supermentoren

Som åtteåring fikk Farid Nolen beskjed av læreren om at matematikk ikke var noe for ham. I dag har han høyere matematikkutdannelse fra Chalmers Tekniska Högskola og er mentor og inspirator for elever over hele Norge.

- Det er ikke sant at norske elever ikke er interessert i matematikk, sier Farid med ettertrykk. Han vet det. Han har gang på gang sett hvordan skoletrøtte og lite motiverte elever har brukt av fritiden sin for å lære matematikk. Det hele begynte med en halvvill idé.

- Jeg har selv gått en lang omvei siden jeg gikk på barneskolen i Nord-Sverige. Jeg var skoleflink, men jeg var også fargeblind. Det var det ingen som visste, heller ikke jeg. Da jeg var åtte år, fikk vi en mattetest der svarene skulle markeres med farger. Det gikk mildt sagt dårlig. Men læreren min trøstet meg med at jeg var flink til så mye annet. «Matte är kanske inte riktigt din grej. Du behöver inte satsa på matte», sa hun. Når man er åtte år … Det setter seg. Og det førte til at jeg senere valgte bort alt som hadde med matematikk å gjøre, forteller Farid.

Tren mattemuskelen
- Senere sa fysikklæreren at jeg burde bli ingeniør. Jeg bare lo – det var jo for disse som hadde mattetalent, sier Farid, og rister oppgitt på hodet. I dag har han endret mening. – Alle kan lære seg matematikk på et ganske høyt nivå. Det handler faktisk om å trene. Akkurat som man trener bicepsen. Om den ikke får skikkelig motstand, blir den ikke sterkere. Du kan trene med lette vekter i et år uten å se framgang. Slik er det med matte også.

Vendepunktet for Farid kom da han studerte i Tromsø som 19-åring. - Jeg trengte penger og gikk til nærmeste arbeidskontor. Jeg var ikke helt stiv i norsk, så da jeg fikk tilbud om jobb som renovatør, trodde jeg det handlet om å legge gulv og pusse opp hus. Men så skulle jeg altså være søppelmann …

Farid ler høyt. Men jobben viste seg å være bra. Godt betalt og godt miljø. Samtidig så han at kollegene ikke hadde noe annet å lene seg på i usikre tider. Uten utdannelse ville de nærmest stå på bar bakke dersom de mistet jobben.

- Da forstod jeg at utdannelse handler om mer enn eksamenspapirer. Du må jo ha fast grunn under føttene. Og skulle jeg først bruke fem år av mitt liv på en utdanning, så måtte det være noe bra, noe jeg kunne bruke.

Utvikler hjernen
Men hva skulle det være? Farids far satte ham i kontakt med en venn som var leder for forskningsavdelingen på Ericsson.

- Arbeidet der hørtes utrolig kult ut. Men det var én liten hake: Alle de ansatte hadde matematikkutdannelse eller var sivilingeniører, sier Farid.

Samtidig forstod han at disse folkene hadde en måte å tenke på som gjorde dem til fremragende problemløsere.

- Jeg forstod at matte utvikler hjernen på en spesiell måte. Det utvikler dine analytiske og logiske evner. Gjennom matematikk lærer man seg å se sammenhenger som ikke er umiddelbart åpenbare.

Mentorer
Farid endte på Chalmers tekniske høyskole. Og holdt på å slutte: - Jeg forstod ingenting! Men så oppdaget jeg at ingen andre gjorde det heller. Det handlet om å prøve igjen og igjen. Sitte og regne matte. Denne motstanden bygger «mattemuskler»; du gir hjernen din større vekter. Man skal ikke være redd for det man ikke mestrer med en gang, sier han bestemt.

Etter tre år på Chalmers fikk Farid øynene opp for at det fantes flere som var redde for matte og valgte det bort. Det ga støtet til et mentorprogram for ungdomsskoleelever, ledet av studenter fra Chalmers.

- Vi tilbød elever på en av de mest beryktede skolene i Göteborg å være deres private coacher. Men de måtte komme til oss, på Chalmers, i deres egen fritid. Husk: dette var ungdom som var oppgitt av alle og som ikke hadde noen planer om høyere utdannelse – og i alle fall ikke noe som hadde med matte å gjøre. Men 12 av 19 elever meldte seg!

En bevegelse
I dag finnes det mattementorer både i Norge og i Sverige, og tusenvis av elever i har blitt motivert til å jobbe mer med matematikk. Den svenske bevegelsen, som har fått navnet Intize, har gitt støtet til tilsvarende prosjekter ved NTNU i Trondheim og TENK-prosjektet ved Universitetet i Oslo, der studenter hjelper elever på ungdomsskolen og videregående.

I mars i fjor satte NHO i gang sitt prosjekt «Få fart på hjernen». Formålet er å motivere elevene ved å fortelle om fremtidige jobbmuligheter etter endt utdanning samt å trene elevenes mattemuskel. NHO engasjerte Farid Nolen og medstudent Ismail Pelaseyed til å reise rundt til 22 norske skoler og spre «matteevangeliet». Det har vært en kanonsuksess.

Suksesskriterier
- Interessen er enorm! Jeg har opplevd at 80 av 88 elever meldte seg på til mattecoaching, forteller Farid, som dermed avliver myten om at elevene ikke er interessert. - De leser jo matte på sin egen fritid!

Men hva er suksesskriteriene? Hvorfor lyktes Farid og hans medstudenter der alle andre har feilet?

- Vi skapte en personlig relasjon. Vi var forbilder som ikke var så mye eldre enn dem selv. Vi forpliktet oss til å være der, regelmessig og over tid. Vi tilbød tilgang til kunnskap, ikke adspredelse. Vi ga dem stolthet og selvtillit. En gang opplevde jeg at en elev kom og spurte om man kunne bli student ved Chalmers om man hadde rulleblad. Det betyr jo at han plutselig så andre muligheter enn den veien som allerede var staket ut for ham og som ledet rett ut i gjengkriminalitet. Han kunne velge noe annet! Det var mulig!

Farid mener det finnes noen grunnleggende problemer i skolen: - Det er mye å ta tak i, men det er åpenbart at mange lærere har for liten mattekunnskap. Man bør skape en kultur på lærerutdanningen som sier at «vi tar bare inn de beste kandidatene. Her blir du veldig god i matte og du skal få jobbe med de beste hodene i landet». Det er viktigere enn høyere lønn.

Og så må man rekruttere de engasjerte folkene som kan lære bort. Ikke alle bør bli lærer. Jeg har ofte tenkt på den læreren som sa at matte ikke var «min grej». Jeg skulle gjerne møtt henne igjen og fortalt henne at læreryrket kanskje ikke var «hennes grej».

Denne artikkelen er hentet fra den nye NHO-Magasinet.