Du er her:
Det har den siste tiden hersket tvil om rammebetingelsene for Y-veien. NHO merker seg derfor med stor tilfredshet at departementet har bekreftet at finansieringen opprettholdes.
Denne bekreftelsen fra Kunnskapsdepartementet viser at Y-veien er en ordning som dagens regjering ønsker å satse på. –Y-veien inn i høyere utdanning er en viktig mulighet for studenter med fagbrev, og de ferdige kandidatene er svært ettertraktet i næringslivet, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for kompetanse i NHO.
Den nye forskriften om rammeplan for ingeniørutdannelsen som kom i februar 2011, skapte tvil om antallet studiepoeng for fullført bachelorgrad basert på Y-veien, noe NHO reagerte på. Forskriften kunne tolkes dithen at en Y-veistudent ville få færre studiepoeng enn en ordinær student, noe som kunne bidratt til å gjøre studiet mindre attraktivt, samtidig som det ville ha betydning for finanseringen både for studentene og høyskolene. NHO sammen med Norsk Teknologi og Energi Norge tok derfor i samarbeid med Høgskolen i Telemark opp denne problemstillingen med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. I tildelingsbrevet til høgskolene basert på statsbudsjett for 2012 fjernet Kunnskapsdepartementet tvilen rundt dette.
Høgskolen i Telemark (HiT) var den første høgskolen som innførte Y-veien, dette i samarbeid med blant annet NHO og Kunnskapsdepartementet. Professor Svein Thore Hagen, som har jobbet med ordningen helt fra starten i 2002, sier at han er svært lettet over at saken nå er avklart. -Vi er svært tilfredse med at vi har fått en løsning. Saken har skapt unødig uro blant ledelsen i forhold til fremtidig finansiering. HiT har brukt store ressurser på Y-veien og har et sterkt ønske om å fortsette med dette, sier Hagen.
–NHO er svært tilfredse med at departementet har bidratt til å fjerne usikkerheten rundt Y-veiens fremtid. Det er 10 år siden Y-veistudiene ble etablert og det har uten tvil vært en stor suksess, sier Turmo.
Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.