Du er her:
Fellesforbundets leder Arve Bakke tar nå inn over seg at Tariffnemndas praktisering av allmenngjøringsloven er problematisk i forhold til EØS-avtalen. -Dette er en riktig erkjennelse som åpner for en god dialog med NHO, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Sigrun Vågeng.
En rekke verft har som tidligere kjent gått til søksmål mot staten. Bakgrunnen er at verftene opplever at Tariffnemndas vedtak om allmenngjøring av tariffavtalene for skips- og verftsindustrien er å anklage dem for å behandle ansatte dårlig. Arbeidsforholdene er ryddige og lønnsnivået på et generelt høyt nivå. Likevel opplever verftene at forskrifter blir brukt mot dem.
Komplisert allmenngjøring
I tillegg til de prinsipielle sidene ved å bli utsatt for beskyldninger så øker verftenes kostnader sterkt som følge av Tariffnemndas vedtak om allmenngjøringen.
Arve Bakke sier til Frifagbevegelse at det er altfor komplisert og tar for lang tid å få allmenngjort tariffavtalene. Han sier videre at det må settes i gang et arbeid med alternativer som er mer bærekraftig enn dagens ordning. Bakke tar til orde for en allmenngjøringsordning som bare åpner for å allmenngjøre tariffavtalens minstelønnsbestemmelser.
Mer velfungerende
Bakke bygger sin argumentasjon på bakgrunn av en rapport Kjell Skjærvø har skrevet på oppdrag fra Fellesforbundet. Skjærvø sier at arbeidslivet trenger en allmenngjøringsordning som er mer velfungerende, omforent og robust enn den vi har nå.
-Vi er fornøyd med at Fellesforbundet beveger seg i denne saken. Det er positivt at arbeidstakersiden åpner for å se på alternativer til dagens allmenngjøringslov. Selv om det er synd at verftene måtte saksøke staten, så var det riktig. Våre medlemsbedrifter følte at de ikke hadde noe valg i denne saken, sier Vågeng.
Det eksisterer regelverk
I søksmålet har verftene også anført at nemnda har gått for langt i forholdt til hvilke bestemmelser det er grunn til å allmenngjøre. Når Tariffnemnda allmenngjør arbeidsvilkår som går utover rettighetene arbeidstakerne allerede er sikret i arbeidsmiljøloven, og som også gjelder overfor utstasjonerte arbeidstakere, innebærer det i praksis at Stortinget overprøves.
- I Norge er det gitt regler om arbeids- og overtid. Allmenngjøring av nye arbeidstidsbestemmelser vil gå ut over de tvingende regler for minimumsbeskyttelse som angis i arbeidsmiljøloven. Da mener jeg det er god grunn til å reise spørsmål om forslaget er i strid med utsendingsdirektivet og dermed utgjøre en ulovlig restriksjon etter EØS-rettslige bestemmelser, sier Vågeng.
|
FAKTA: Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. |
Tips andre om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.