Oljepengene brukes feil

Ifølge den såkalte handlingsregelen skulle oljepengene først og fremst gå til vekstfremmende tiltak, som utdanning og forskning, samferdsel og skattelette. Det har i liten grad skjedd.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, innebar det klare prinsipper for hvilke områder som burde prioriteres. Et klart flertall i finanskomiteens innstilling fra 2001 var enige om at den økte bruken av petroleumsinntekter burde rettes mot å heve vekstevnen i økonomien gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.

Nå har NHO forsøkt å ettergå hva oljepengene faktisk har gått til og tallfeste hvilke områder som er blitt prioritert når bruken av petroleumsinntekter er økt med 100 mrd. i perioden 2005-2010. Og det er liten overensstemmelse med de opprinnelige intensjonene. Det kommer frem i NHOs kvartalsrapport, Økonomisk overblikk 1/2010.

- Her har politikerne en jobb å gjøre for å komme tilbake til handlingsregelens gode formål, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.

Klart og eksplisitt
- Siden innføringen av handlingsregelen i 2001 har NHO vært en jevnlig påminner om at regelen innehar klare prinsipper for hvilke områder som bør prioriteres. Finanskomiteen og Stoltenberg I-regjeringen var forbilledlig klare og eksplisitte i sine vurderinger av hvilke områder som bør anses som vekstfremmende, sier Brubakk.

Brubakk mener spørsmålet om hvordan oljepengene prioriteres er såpass sentralt i den økonomiske politikken at man bør forsøke å tallfeste det.

Utgangspunktet for NHOs beregning er å se på hva som ville vært en budsjettnøytral utvikling for sentrale programposter hvis petroleumsinntekter ikke ble tatt i bruk. Den enkle, men sentrale antakelsen er at en merbruk utover det budsjettnøytrale må dekkes gjennom bruk av petroleumsinntekter. Dette er en forutsetning som antakelig står seg bra siden kun få områder er blitt nedprioritert under den sittende regjering.

Ubetydelig prioritert
En åpenbar konklusjon er at samleposten for utdanning, forskning og samferdsel direkte over statsbudsjettet kun er ubetydelig prioritert. For 2010 isolert utgjør mersatsingen på disse områdene om lag 6 prosent (6 mrd.) av den økte bruken av petroleumsinntekter.

Skatte- og avgiftsnivået er økt med 5 mrd. i samme periode, noe som svekker satsingen på de vekstfremmende områder ytterligere. Akkumulert for perioden 2006-2010 viser beregningen at kun 4 prosent er prioritert i mersatsing til forskning, utdanning og samferdsel.

Selv om det legges til grunn at 30-40 prosent av satsingene på rammeoverføringer til kommunene går til transport og utdanning, bedres den samlede satsing på vekstfremmende områder kun med 7-9 prosent til en samlet andel på 10-12 prosent.

- Inkluderingen av kommuneforvaltningen gjør bildet moderat bedre, men endrer på ingen måte hovedkonklusjonen: at kun en marginal andel av den økte petroleumspengebruken er prioritert på de områder handlingsregelen tilsier, sier Brubakk.

SSB om det samme
Også Statistisk sentralbyrå pekte nylig på det tilsynelatende glemte avsnittet i handlingsregelen som omhandler hvordan petroleumsinntektene bør anvendes. I en egen omtale av handlingsregelen i Økonomiske analyser 1/2010 skriver SSB: ”Regjeringen har de siste årene gjennomført standardøkninger og økte utgifter på et bredt sett av områder. Prioritering av tiltak som fremmer vekstevne på lengre sikt kan derimot synes å ha kommet noe i bakgrunnen”.

Les mer om dette