Renteøkningen rammer bedrifter

Dagens renteøkning på en kvart prosent rammer særlig de av landets bedrifter som konkurrerer med utlandet, ifølge NHOs sjeføkonom Tor Steig.

- Enda en norsk renteøkning kan gjøre den norske kronen farlig sterk og kan bety at vi får en mer aggressiv rentesetting i tiden framover enn det våre handelspartnere har. Den sterke norske kronen, og våre høye lønnsøkninger, har allerede skapt et norsk kostnads- og lønnsnivå som ligger over 50 prosent høyere enn i andre vestlige land, sier NHOs sjeføkonom Tor Steig.

Mange har forsvart en renteøkning med at det er blitt et strammere arbeidsmarked i Norge. Men vi kan ikke bare måle temperaturen i arbeidsmarkedet etter hvor høy arbeidsløshetsprosenten er alene. Arbeidsløshetsprosent fanger ikke opp utviklingen i antall timeverk som nærmest har stått stille. Dessuten er inflasjonen overraskende svak i Norge. Begge deler taler for en utsettelse av renteøkningen. Det er også viktig å merke seg at den europeiske sentralbank ikke satt opp renten sist. Den 3-måneders EURO-renten er 1,42 prosent mens tilsvarende norsk rente er 2,64. Faren for økte renteforskjeller er absolutt til stede.

- Lønnsoppgjøret - særlig i kommunesektoren - ble riktignok dyrere enn Norges Bank har lagt til grunn. Men dersom dette brukes som argument for renteøkning, vil konsekvensene for Konkurranseutsatt sektor kunne bli dobbel "straff", både fare for at høye offentlige lønninger konkurrerer ut private bedrifter om arbeidskraften og en enda sterkere krone, sier Steig.

Manglende stramhet i statsbudsjettet har økt sjansene for flere renteøkninger. Derfor er revidert budsjett - som kommer i morgen - helt sentralt for Norges Banks rentesetting. Derfor blir dagens renteøkning litt umusikalsk all den stund pengebruken over statsbudsjettet og dermed stramheten i finanspolitikken først blir kjent dagen etter.