HANDLINGSREGELEN

Selektiv hukommelse

Satsingen på vekstfremmende investeringer står i sterk kontrast til Stortingets vedtak ved innføringen av handlingsregelen i 2001, skriver NHO-sjef John G. Bernander i denne replikken til finansministeren.

Av John G. Bernander, adm. direktør i NHO

"For at Handlingsregelen skal virke etter hensikten må den følges. Det har vi klart," skriver finansminister Sigbjørn Johnsen i et innlegg i Dagens Næringsliv 30. januar. Det kan tyde på selektiv hukommelse fra finansministeren.

En har ikke klart å bruke oljepengene på de vekstfremmende områdene Stortinget forutsatte skulle prioriteres.

For det første har veksten i Statens Pensjonsfond blitt større enn forutsatt. I forhold til tidligere regjeringer i Norge skulle det nesten bare mangle om en ikke klarte å holde den rammen. For det andre har en ikke klart å bruke oljepengene på de vekstfremmende områdene Stortinget forutsatte skulle prioriteres.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, innebar det klare prinsipper for hvilke områder som burde prioriteres. Et flertall i finanskomiteens innstilling fra 2001 (AP, H, V, KRF og KP) var enige om at den økte bruken av petroleumsinntekter burde rettes mot å heve vekstevnen i økonomien gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.

For perioden 2006-2012 tilsvarer mersatsing på de vekstfremmende områdene bare 14 prosent av om lag 250 milliarder nye oljekroner.

NHO har oppdatert anslag for hvor mye av handlingsrommet fra oljepenger som er anvendt til de områder som Stortinget ga sin tilslutning i 2001. For perioden 2006-2012 tilsvarer mersatsing på de vekstfremmende områdene bare 14 prosent av om lag 250 milliarder nye oljekroner.

Både Finansminister Sigbjørn Johnsen og forgjengeren Kristin Halvorsen har tidligere vist til en massiv barnehagesatsing på spørsmål om prioritering av oljepenger. Det er mange gode formål vi ønsker å støtte. Men poenget er at det er Stortinget selv som har plukket ut de tre områdene det skal satses på i særlig grad og som styrker den fremtidige verdiskapingen.

Jens Stoltenberg har surret seg til ei skattepolitisk mast, han vil altså beholde det totale skattenivået fra 2004. Det har også vært en innbitt motvilje mot å få til lettelser i skatt på arbeidende kapital, den del av formuesverdien som er bundet opp i driftsmidler. Omleggingen av formuesskatten har tvert imot forverret situasjonen. Over 300 000 personer betaler i år til sammen 6,6 milliarder kroner i formuesskatt på arbeidende kapital. Dette er mer enn dobbelt så mye som de betalte i 2005 da summen var 2,9 milliarder.

(Artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv 8. februar 2012.)