Av John G. Bernander, administrerende direktør i NHO

Heikki Holmås ønsker seg et NHO 2.0, fordi han mener dagens NHO er irrelevant og inkompetent. At SV vil ha et annet NHO er som forventet. Alt annet ville vært en overraskelse. Men anklager om irrelevans og inkompetanse må likevel tas på alvor.

Bakgrunnen for Holmås angrep på NHO er vår Årskonferanse den 5. januar. Feil tema, mener SVs 2. lederkandidat, og lanserer europeisk krise og klimautfordringer som alternativ til årets "Alle gode krefter" som dreide seg om muligheter og utfordringer i samspillet mellom offentlig og privat sektor.

Holmås kan ikke ha hørt innledningene på årets konferanse.

Klima og krise er store og tunge temaer. Derfor har de fire siste Årskonferansene hatt krise og dels klimautfordringene som bakteppe, selv om de i navnet har handlet om konkurranse, produktivitet, velferd og i år altså offentlig sektor. Holmås kan ikke ha hørt innledningene på årets konferanse fra NHO-president Kristin Skogen Lund, statsminister Jens Stoltenberg, visegeneralsekretær Tamaki fra OECD, professor Torben Andersen fra Danmark og BI-professor Hilde Bjørnland. De dreide seg alle om krisen og de lange utfordringene. I tillegg snakket professor Soumitra Dutta fra INSEAD om hvilke utfordringer krisen ga for offentlig sektor, og hvordan godt samspill mellom offentlig og privat sektor er helt nødvendig for å få til innovasjon og fornyelse. Så vel Harvard-professor Kenneth Rogoff som statsministeren har på tidligere konferanser advart mot at finanskrisen kunne utvikle seg til en europeisk gjeldskrise.

Nettopp fordi vi står overfor store utfordringer – også i Norge – er det viktig å se på om vi organiserer oss på en riktig måte, og gjør de valgene som lar oss opprettholde velferd og bærekraft om 10, 20 og 50 år. Da må vi se på verdiskaping, på produktivitet, på velferdssystemene – og som i år – på offentlig sektor.

Vi mener private virksomheter har noe å bidra med.

NHO er inkompetente, sier Holmås, fordi vi ikke har innsett at det ikke er noe å spare på å konkurranseutsette omsorgsoppgaver. Ifølge Holmås har vi "vedtatt at konkurranse lønner seg". NHO har ikke vedtatt noe som helst. Men vi mener private virksomheter har noe å bidra med når det gjelder drift av mange offentlige tjenesteområder. Så er det opp til kommunene om de ved konkurranseutsetting vil la bedrifter vise hva de kan. Men den som har bestemt seg på forhånd, er Heikki Holmås: “Fordi eierne av et kommersielt firma alltid vil presse på for å sørge for et godt nok utbytte, vil det stjele av kaka som i et offentlig tilbud ville kommet de eldre til gode”, sa han til Dagsavisen for en tid siden. Holmås er rett og slett mot utbytte, og da vil han ikke slippe til bedrifter som kan tenkes å dele ut utbytte, uansett hvor god jobb de kan gjøre.

Ett tema for årets årskonferanse var hvordan bruk av ny teknologi og andre smarte løsninger i offentlig sektor både kan effektivisere arbeidsprosesser og forbedre tjenestetilbudet. Potensialet er stort både innenfor velferdstjenestene og på områder hvor energieffektivisering er målet. Det er næringslivet som – i samspill med det offentlige – kan levere innovative løsninger på disse utfordringene. SV-leder Kristin Halvorsen har gitt uttrykk for at teknologi er svært relevant for å møte fremtidens utfordringer og ga honnør til NHO som tok opp dette på Årskonferansen.

Det er mange som ser behovet for fornying av kommunesektoren.

På årets årskonferanse var vi også opptatt av at vi nå trenger en ny kommunereform som gir grunnlag for færre og større kommuner – gjerne med utgangspunkt i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er mange som ser behovet for fornying av kommunesektoren. Parlamentarisk leder i Holmås' eget parti - Bård Vegar Solhjell – har forstått dette: - Vi trenger kommuner og et demokrati som i større grad stemmer med hvordan samfunnet ser ut – kommuner som er tilpasset dagens faktiske arbeids-, pendle- og bomønster og offentlige tjenester, har Solhjell uttalt. Behovet for kommunereform er også reist av Forbrukerrådet, Akademikerne, flere statsetater og næringslivet. Mener lederen for Stortingets kommunalkomité at disse – inklusivt sin egen parlamentariske leder – gjør seg irrelevante og inkompetente?

Holmås ønsker seg et NHO som tar tak i de store spørsmålene, på en seriøs måte. NHO skulle ønsket at Holmås som leder for Kommunalkomiteen på Stortinget i større grad så behovet for omstilling også i kommunesektoren. NHO mener samfunnet har mest å tjene på et bedre samspill mellom offentlig sektor og næringslivet – derfor "Alle gode krefter". Kanskje også Holmås burde se på det store behovet for reformer i offentlig sektor, i stedet for å fornekte denne debatten.

Det er ikke alle som er i stand til å lære av sine feil.

Holmås avlegger også en visitt til tidligere NHO-saker og feil han mener vi har gjort. Feil gjør vi alle. Det var, som Holmås påpeker, et galt eksempel på formuesskatt som ble trukket frem for et par år siden. Feilen ble umiddelbart rettet opp, og vår argumentasjonen mot formuesskatt står like trygt. Denne tilnærmet særnorske skatten rammer tusenvis av eiere og arbeidsplasser i Norge hver eneste dag. Derimot er det ikke slik, som Holmås hevder; at NHO i fjor "advarte mot trygdefella, samtidig som andelen uføre hadde sunket de siste ti åra". Andelen på uføreytelser økte fra 9,9 % i 2000 til 11,5 % i 2009, ifølge Regjeringens uføremelding. SV kommer til helt andre tall på andelen uføre fordi de "glemmer" at fra 1. mars 2010 ble mottakere av tidsbegrenset uførestønad overført til arbeidsavklaringspenger. Dette har SV blitt korrigert på tidligere, men det ser ikke ut til å ha hjulpet. Det er ikke alle som er i stand til å lære av sine feil.

Krise, ungdomsledighet, klima, teknologi, arbeidsmigrasjon er alle store og viktige temaer Holmås nevner som aktuelle for NHOs Årskonferanse. Og vi skal ta dem opp alle sammen. På en relevant og kompetent måte, men kanskje ikke akkurat under de overskriftene Holmås vil ha.

(Dette er en lengre versjon av svarinnlegget som står på trykk i Dagbladet 19. januar 2012.)