PENSJONSREFORMEN

Betyr mindre for sysselsetting

Tidligere vurderinger om pensjonsreformens virkninger på sysselsettingen er overdrevent optimistiske, viser en ny rapport fra Institutt for Samfunnsforsking.

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har på oppdrag fra NHO analysert status for pensjonsreformen og de konsekvenser de gjennomførte tiltak har for insentivene til arbeid.

I pensjonsreformen er arbeidslinjen det sentrale prinsipp. Reformens mål er å stimulere oss til å stå lenger i jobb. Tiden fremover vil indikere hvorvidt de gjennomførte tiltak har den forventede effekt på pensjoneringsadferd og valg av pensjonsuttak.

Utvannet
Analysen viser at pensjonsreformen er blitt utvannet, og at forventningene til positive effekter på arbeidstilbudet må nedjusteres. Som eksempel kan vi nevne løsningen for offentlig sektor fra lønnsoppgjøret i 2009, der offentlig sektor i stor grad viderefører sin tidligere bruttopensjonsordning og en AFP som utbetales fra 62 til 67 år og som avkortes hvis man jobber ved siden av. Vi mener at det er uheldig at offentlig sektor ikke omfattes av de samme tiltakene i pensjonsreformen som privat sektor. Den valgte modellen for offentlig sektor stimulerer i mindre grad til å stå i arbeid, og den støtter ikke opp under god mobilitet i arbeidslivet.

Høyere prioritet til fordelingshensyn har også medført en svekkelse av stimulansen til å jobbe. Blant annet ved den opptrapping av minstepensjonen som er gjennomført mellom 2008 og 2010, og senest med beslutningen om videreføring av et sterkt progressivt skatteregime for pensjonister.

Skatteregelverket slik det nå foreligger stimulerer ikke til utdannelse og gode inntekter, ei heller lange arbeidskarrierer. Videre belønner det tidlig uttak av pensjon for midlere lønnsgrupper.

Tilpasninger gjenstår
NHO er også opptatt av at flere helt avgjørende tilpasninger av Folketrygden fortsatt gjenstår. Særlig gjelder det tilpasning av uførepensjonen og korttidsytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. 40 prosent er i dag uførepensjonister før de blir alderspensjonister.

Hvis pensjonsreformens målsetning om at arbeid skal lønne seg, ikke gjennomføres også for uførepensjonistene, vil forventningene til positive effekter på arbeidstilbudet måtte nedjusteres ytterligere. Videre er det lovet et høringsnotat om tilpasning av kortidsytelsene til pensjonsreformen til våren.

En viktig løsning også her må være at det ikke skal lønne seg å bli syk eller arbeidsledig fremfor å jobbe.