PERSONSKADEUTVALGET

Regelendring kan gi kostnadsøkning

Personskadeutvalget har lagt frem sin utredning om standardisering av utmålingene ved personskade. Formålet er å minimere mulighetene for skjønn.

Utvalget foreslår blant annet at erstatning for tapt fremtidig arbeidsinnekt skal bestemmes ut fra tabeller basert på skadelidtes alder og inntektsnivå da skaden skjedde.  

-Vi er bekymret for den betydelige kostnadsøkningen disse regelendringene kan medføre for bedriftene, sier Lars Jacob Hiim, fungerende avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO. Han legger til at det er en klar svakhet at utvalget ikke har gjort tilstrekkelige analyser av kostnadene forbundet med forslagene.

I dag utmåles erstatning ved personskader på de fleste områder slik at skadelidte skal få dekket sitt individuelle tap.  Utvalgets mandat var å utarbeide regler som standardiserer utmålingen av det tapet skadelidte får i fremtiden etter skadeoppgjøret. Reglene vil omfatte yrkesskade, trafikkskade, fødselsskade, voldsofferskade, pasientskade og alle andre typer skader.

Erstatningsutmåling kan være en tidkrevende, konfliktfylt og kostbar prosess, og det kan derfor være gunstig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv å forenkle utmålingen gjennom en standardisering av erstatningssummene. En slik tilnærming innbærer at alle skadelidte innenfor en nærmere bestemt gruppe får samme, standardiserte erstatningsbeløp. NHO har støttet standardisering og er videre enig i at det for enkelte grupper er behov for å se nærmere på erstatninsnivåene, f. eks. for barn.

Utvalget foreslår at erstatning for tapt fremtidig arbeidsinnekt skal bestemmes ut fra tabeller basert på skadelidtes alder og inntektsnivå da skaden skjedde. Erstatningsberegningen tar da utgangspunkt i inntektsnivå målt i forhold til folketrygdens grunnbeløp (G). Det er forslått et tak på erstatningen på brutto lønnsnivå på 19 G og et gulv på 5 G. Trygdeytelser og uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger fratrekkes.

NHOs representant i utvalget har tatt dissens på flere punkter i utvalgets rapport som vil føre til betydelig økte kostnader for bedriftene. De mest sentrale er:

• Avtalefestet pensjon er ikke en sikret rettighet og det vil være feil å kompensere for denne.
• Gulvet på erstatninger bør settes til 4 G. Et høyere nivå vil føre til økt kostnadsbyrde for arbeidsgiverne.
• Beregning av fradrag for uførestønad fra folketrygden bør beregnes individuelt fremfor standardisert.

I henhold til utvalgets mandat skulle forslagene baseres på uendret ressursbruk i forhold til i dag for berørte virksomheter og næringer som betaler forsikringspremier.

-Det er helt åpenbart at denne delen av mandatet har ikke flertallet i utvalget klart å følge opp, konkluderer Hiim.