Selv om mange bedrifter i Agder opplever stor usikkerhet akkurat nå, er det fortsatt en klar melding fra næringslivet til ungdommer under utdanning: - Vi trenger flere flinke folk i fremtiden, spesielt innenfor ingeniørfag og håndverksfag.
Seks av 10 NHO-bedrifter i Agder oppgir at de mangler viktig kompetanse i egen virksomhet. Det tallet har vært rimelig stabilt over mange år og bekrefter at det fortsatt gjenstår betydelig arbeid for å tette kompetansegapet som norske bedrifter opplever.
Den viktigste årskaen til at bedriftene ikke får tak i den kompetansen de etterspør er at det mangler kvalifiserte søkere til ledige jobber. På landsbasis anslår NHO at bedriftene ville ha ansatt 42 000 flere medarbeidere, dersom de hadde fått tak i folk med riktig kompetanse. Dersom vi overfører disse tallene til regionalt nivå, indikerer det at bedriftene i Agder kunne hatt 2 500 flere ansatte.
Når bedriftene ikke lykkes med å rekruttere kompetansen de trenger, betyr det redusert verdiskaping og mindre omstillingsevne i næringslivet. Derfor er følgene av udekket kompetansebehov alvorlige, både for den enkelte bedrift og for norsk økonomi. Nesten halvparten av bedriftene som oppgir udekkede kompetansebehov, har måttet skrinlegge eller utsette utvidelse av virksomheten.
Yrkesfag utmerker seg som det utdanningsnivået med størst etterspørsel. Bedriftene etterspør særlig håndverksfag som blikkenslager, betongfagarbeider, maler, industrimekaniker, produksjonsteknikker, CNC-maskineringsfaget, snekkerfaget, bilmekaniker, sveiser, elektriker, laboratoriefag, frisør, kokk og servitør. De som skaffer seg fagbrev innen salg- og servicenæringen og IT-fagene har også gode muligheter for å få jobb i vår region.
Næringslivet i Agder har også behov for enda flere ungdom som velger studieforberedende med realfag og teknologi. Unge med utdanning innenfor teknologi, digitalisering og bærekraft står høyt på mange arbeidsgiveres ønskeliste.
Nesten halvparten av NHO-bedriftene har lærlingordningen som sin foretrukne rekrutteringskanal. Det er også stadig flere voksne som tar fagutdanning gjennom ordninger som "Fagbrev på jobb", voksenlærling, praksiskandidatordningen og modulstrukturert videregående opplæring for voksne (VOV). Å formalisere kompetansen til fagarbeidere og supplere med fagbrev nummer to og tre er avgjørende for at bedriftene skal lykkes med omstillingsarbeidet de star i og skal inn i.
Samtidig melder bedriftene at det er vanskelig å få tak i lærlinger. Det var høsten 2023 meldt inn i underkant av 150 ledige læreplasser i industrien, bygg- og anleggsbransjen, reiselivet, bilbransjen og servicenæringen. Vi vet fra tidligere kompetansebarometer at de viktigste årsakene til å la være ta inn lærlinger tross behov er mangel på søkere og bedriftsinterne forhold, som økonomi og ressurser til oppfølging.
Det er også en betydelig etterspørsel etter høyere akademisk utdanning innenfor tekniske fagområder. NHOs medlemsbedrifter er tydelige på at de trenger spisskompetanse på alle nivåer fra yrkesfag, til høyere yrkesfaglig utdanning, bachelor-, master- og doktorgradsnivå innenfor fagområdene bygg, elektro, mekanisk og IT.
Det er fortsatt slik at ufaglært arbeidskraft, altså dem som avsluttet utdanningsløpet etter fullført grunnskoleutdanning, har jobbmuligheter. Videregående utdanning er likevel hovedinngangsporten til arbeidslivet. Og sluttkompetansen fullført videregående, studieforberedende programmer, har mindre relevans alene. Ungdom som går denne veien, bør ha en plan for hva de skal studere videre. Det er ikke et smart utdanningsvalg dersom de ikke vet hva de skal bli. For å få en fot inn i arbeidslivet er det mye smartere å velge yrkesfag. Det øker muligheten for å få jobb – og det er også et godt utgangspunkt for den som ønsker flest mulig valgmuligheter etter fullført videregående utdanning.
NHO jobber for at flere får kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir. Hvis du vil utdanne deg videre, kan du ta mesterbrev, du kan gå på fagskole, og mange studier ved høyskoler og universitet har åpnet for søkere med fagbrev (y-veien).
NHO har også for første gang gjennom NHOs Kompetansebarometer målt i hvilken grad bedriftene tror kunstig intelligens (KI) vil påvirke vekstmulighetene og konkurranseevnen i fremtiden. Her svarer nå 51 % av NHO-bedriftene at KI vil være viktig for virksomhetens utviklingsmuligheter. Samtidig er det hele 68 % av NHO-bedriftene som oppgir at de mangler kompetanse for å implementere og bruke KI.
Teknologi- og samfunnsendringer fører til at de fleste av oss må være forberedt på at vi kanskje aldri blir helt ferdig utdannet. Veldig mye av kompetanseutviklingen foregår i arbeidslivet og på arbeidsplassene. Vi lærer mens vi jobber. Koronapandemien har påvirket etterspørselen etter utdanning. Flere bedrifter ønsker at ansatte tar større deler av etter - og videreutdanningen digitalt med mulighet for fysiske samlinger mens de står i jobb. Bransjeprogram i regi av fagskolene er et godt svar på hva arbeidslivet etterspør.