Tobin-skatt

NHO støtter ikke skatt på finansielle transaksjoner

- Hvis ett eller flere land innfører skatt på finansielle transaksjoner, er det all grunn til å forvente at en stor del av omsetningen flyttes til land der det ikke er slik skatt, sier utredningsdirektør i NHO, Tor Hersoug.

Det svekker kapitalmarkedet i de land som innfører denne skatten, som vil svekke finansbransjen og den del av næringslivet som er avhengig av lokale, nasjonale kapitalmarkeder. - NHO støtter derfor ikke innføring av skatt på finansielle transaksjoner.

Skatt på finansielle transaksjoner – ofte omtalt som Tobin-skatt – er sterkt fremme i den internasjonale debatt. EU-kommisjonen har blant annet fremmet et slikt forslag.  Den europeiske næringsorganisasjonen Business Europe, der NHO også er medlem, har sammenfallende synspunkter med NHO.

Det foreligger, ifølge Hersoug ikke empiriske holdepunkter for å si at en skatt på omsetning av verdipapirer vil redusere svingninger eller bobler i markedet. Imidlertid er det å forvente at likviditeten i markedet blir dårligere, hvilket gjør markedet mindre effektivt og trekker i retning av mindre riktig prising av verdipapirer. Økte transaksjonskostnader medfører også høyere kapitalkostnader for næringslivet, som demper realinvesteringer og ønskelige omstillinger. Midler som forvaltes i pensjonsfond, vil normalt gjennomgå mange transaksjoner før de utbetales som pensjon. Skatten vil derfor også gjøre pensjonssparing mindre gunstig.

Finansiell aktivitetsskatt

I utgangspunktet mener NHO at det er samfunnsøkonomisk riktig at ulike næringer skattlegges på samme måte. Bank- og forsikringstjenester er fritatt for merverdiavgift. Generelt sett så er det ingen grunn til at bruk av finanstjenester skal være momsfrie og dermed favorisert i forhold til forbruk av andre tjenester og varer. Næringsdrivende kan trekke fra inngående merverdiavgift slik at en merverdiavgift på finanstjenester til slutt ville belastes konsumentene. Likevel er det ingen land som har innført vanlig merverdiavgift på finanstjenester fordi det er vanskelig å definere hva som skal være grunnlaget for avgiften.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 varslet regjeringen at den vil utrede innføring av såkalt aktivitetsskatt for finansiell sektor, og drøfter to metoder, den såkalte addisjonsmetoden og subtraksjonsmetoden, se kapittel 4.2.4. Det hevdes at sistnevnte systemmessig er mest lik den ordinære merverdiavgiften og mest nøytral, men mer komplisert. Addisjonsmetoden vil imidlertid øke kapitalkostnadene for næringslivet fordi bedrifter ikke kan trekke fra aktivitetsskatten analogt med inngående merverdiavgift.

Bankene står overfor stigende krav til soliditet og likviditet etter finanskrisen som startet i 2008, for å redusere faren for nye finanskriser i fremtiden. Dette er en internasjonal utvikling og også NHO mener at det er fornuftig med høyere grad av soliditet, og her bør Norge følge den internasjonale utviklingen. Men dette bidrar til høyere kapitalkostnader for bedriftene. Det er derfor uheldig samtidig å skulle innføre nye skatter for finanssektoren – som ikke bidrar til større finansiell stabilitet – når store deler av verdensøkonomien er betydelig svekket. For bedrifter som sliter, er det viktig med tilgang til kapital uten for store kostnader. Økte investeringer er noe av det viktigste for å skape økonomisk vekst.

Norge og norsk næringsliv er tjent med at vi har en konkurransedyktig finanssektor. Det er derfor også viktig at norske banker ikke pålegges byrder som finanssektoren i de fleste konkurrentland ikke har.