FOU-KOSTNADER OG SKATT

- Reglene må bli enklere og bedre

En ny uttalelse fra Finansdepartementet bekrefter hvor uhensiktsmessige regler vi har for skattemessig behandlig av kostander til FoU. NHO mener det er på høy tid vi får et enklere og bedre regelverk også i Norge.

I brev av 26. oktober 2011 redegjør Finansdepartementet for den skattemessige behandlingen av kostnader til forskning og utvikling av dataprogrammer for utviklere av slike programmer.

Uttalelsen viser med all tydelighet kompleksiteten i dette regelverket – eller som departementet selv sier: ”Temaet reiser vanskelige skjønnsmessige spørsmål ved ligningen, og innebærer særlig krevende vurderinger.”

NHO har en rekke ganger forelått en forenkling og forbedring av dette regelverket, senest i vårt brev til Finanskomiteen i forbindelse med skatteopplegget for 2012. Vårt forslag er at kostnader til FoU skal kunne fradragsføres i det år de påløper. Dette innebærer at man unngår å måtte ta stilling til om det foreligger aktiveringsplikt fordi forskningsprosjektet kan bli et driftsmiddel, og videre slipper man å ta stilling til om senere oppdatering av programvare etc utgjør vedlikehold eller påkostning.

NHOs forslag er i tråd med forslaget fremsatt av  Sp-representantene Arnstad m fl. 12.mai 2005. Forslaget ble omtalt  og avvist av Regjeringen (inkl Sp) i Ot prp 1 samme høst, etter at det ble gitt en oversikt over reglene for skattemessig behandling av FoU i en del andre europeiske land. Reglene er i all hovedsak forstsatt bedre enn i Norge, for eksempel slik i Danmark og Finland (se § 25)

Departementets uttalelse

I redegjørelsen fremkommer det at kostnader som er knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler skal aktiveres. Det foreligger ikke aktiveringsplikt for driftsmidler som har kortere levetid enn 3 år. Departementet gir uttrykk for at det er den økonomiske levetiden som skal vurderes her, og at dataprogrammer er en så uensartet gruppe at det må foretas en konkret vurdering av levetiden i hvert enkelt tilfelle.

Departementet legger til grunn at den økonomiske levetiden for egenutviklede dataprogrammer normalt er over tre år, slik at det foreligger aktiveringsplikt. Det legges videre til grunn at levetiden er begrenset slik at det er adgang til å foreta avskrivinger, normalt lineært over dataprogrammets levetid.

 Når det gjelder kostnader til oppdatering av dataprogrammer, som på grunn av kontinuerlig utvikling må skje løpende, er spørsmålet om disse kostnadene er å anse som vedlikehold (som er direkte fradragsberettiget) eller påkostninger (som er aktiveringspliktig). Igjen gir departementet anvisning på at det må foretas en konkret vurdering av om det dreier seg om vedlikehold eller påkostning. Det samme gjelder spørsmålet om det dreier seg om vedlikehold, påkostning eller nyanskaffelser.