EIENDOMSSKATT

- Vi må få klarere regler

Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.

- Det er uheldig at regjeringen legger opp til at kommunene skal kunne velte enda mer av skattebyrden over på næringseiendommer, sier NHO-direktør Petter Brubakk.

- Det kan de nå gjøre uten å skrive ut eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er uheldig i seg selv, og kommer i tillegg til de senere årenes økning av formuesskatteverdien på de samme eiendommene, sier Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.

- I tillegg har vi et foreldet, mangelfullt og uklart regelverk som har ført til mange rettssaker og mye unødig ressursbruk. NHO har i sitt brev om skatteopplegget for 2011 [pdf] påpekt det åpenbare behovet for større forutsigbarhet gjennom bedre og klarere regler. Det foreligger for eksempel i dag ikke en lovfestet generell klageordning.

Lovens regler for omfanget av eiendomsskatten - de materielle reglene - er dessuten uklare på flere punkter, ifølge Brubakk: - Finansministerens svar i spørretimen 13. oktober [pdf] illustrerer ett av disse, nemlig hvilke maskiner som unntaksvis skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Kommunene må gjøre den vanskelige avgrensningen basert på prinsippene i en høyesterettsdom fra 1999. Og disse prinsippene er så skjønnsmessige at det ikke er vanskelig å forstå hvorfor det blir store ulikheter både mellom kommuner og fra sak til sak.

NHO mener det snarest må settes i gang et arbeid med å utarbeide et klarere og bedre regleverk for eiendomsskatt. - I den nye loven må det ikke gis adgang for kommunene til å legge skattebyrden utelukkende på næringseiendommer, sier Brubakk.

Fra finansministerens svar om rettspraksis slik den er referert i dommen (kursiv foretatt av NHO):

”Høyesterett viste til tidligere dommer der det framgår at grensedragningen ble basert på hvorvidt anlegg og bedrift var så sammenknyttet at de ikke praktisk eller forretningsmessig kunne skilles, dvs. om de fysiske utfordringene eller de økonomiske konsekvensene gjorde det mindre aktuelt å flytte virksomheten. I vurderingen inngikk også spørsmålet om bygningen kunne brukes til andre formål. I Bøckmann-dommen la Høyesterett til grunn at bygningene kunne brukes i annen virksomhet uten å foreta endringer som ville innebære uforholdsmessige kostnader. Maskiner som var boltet fast, men som kunne flyttes uten at det medførte spesiell verdireduksjon, skulle ikke inkluderes ved utskrivningen.”

Hva ligger i disse prinsippene? Og hvordan er de ment gradert? Hvor vanskelig må noe være for at det ikke er praktisk? Hvor store må de økonomiske konsekvensene være for at noe er mindre aktuelt? Hva er andre formål, hvor annerledes må de være? Hvor stor er en uforholdsmessig kostnad? Hvor stor er en verdireduksjon før den er spesiell?

- Med mindre saken står nøyaktig som i en av de tidligere høyesterettssakene, er dette svært uklart både for kommunene og skattyterne, sier Brubakk.